29-10-2012
Fattige eller rike lekerom?

Vi har en helt ny barnehage i mitt nærmiljø. Det er alltid så spennende med slike bygg. De starter på en måte med blanke ark. Bygget kan skapes med utgangspunkt i alt vi nå tenkt og forstått om betydning av lek, læring, dannelse, kreativitet og barndom. Vil det synes på vegger og tak, materialer og møblering? 

Jeg klarte ikke holde meg unna. Nysgjerrigheten trakk meg mot de store, flotte vinduene. Hva fikk jeg se? Glatte flater, store, dominerende bord, hyller med plastleker og lite variasjon i tekstur og materiale. Rommene var fulle av nye leker, men fattige på materialer som virkelig fikk fantasien på gli. Hvorfor gjør vi voksne dette gang på gang - Vi lager rom som kan desinfiseres, men som utstråler så lite personlighet, eventyr og magi at det gjør vondt i fantasien. Har vi mistet så fullstendig kontakten med barnet i oss selv at vi begrenser barnas lekemuligheter til plastleker i lekekroken og kun lego i byggekroken? Hvordan våger vi?

Ikke alle nye barnehager går i samme spor. Det er heller ikke slik at det er et fenomen kun i nybygg. Alle barnehager må tenke over de materialene vi gir barna. Her er noen tanker om å berike rommene og en fortelling fra egen praksis:

Barnehagen vår var bare ett år gammel. Den var ny og flott med store flater mye lys og mange rom. Likevel slo det oss; Barna virket urolige, ukonsentrerte, ble sjelden lenge i et rom om gangen. Den konsentrerte leken hvor barna kunne holde på med samme ting over tid, så vi mest av ute.  Vi voksne kjente samme uro. Behovet for å reise seg og vandre var så sterkt at vi strevde med å sette oss ned. Tidligere kunne jeg sitte og lese bok i lange stunder om gangen med barna på fanget. I denne nye barnehagen fikk jeg det ikke til. Etter noen uker sank realitetene sakte inn: Rommene var nye og flotte, men de gav oss ikke hjelp til hverken kreativitet eller konsentrasjon. Hva skulle vi gjøre?


Plastikk og stofflighet

Først slo det oss at de eneste myke elementene i rommene var oss selv. I barnehagene er vi så vant med å tenke praktisk. Flater skal kunne vaskes, helst desinfiseres. Innslagene av glatte, kalde flater og plastikk blir stadig større. Mange av våre rom var satt sammen av materialer der lyden blir kastet tilbake til oss. Var det noe i at alle de glatte flatene gjorde oss urolige? Vi voksne tenkte tilbake til da vi var små. Hvilke flater og rom husket vi som gode? Vi minnes knudrete trestammer, kjølig gress mot bare tær, fløyelstapeten til bestemor eller godstolen med ullteppet i. Vi husket med huden og minnene var sterke. Derfor måtte vi spørre: fikk barna varierte nok sanseinntrykk i våre rom? Ville barn og voksne finne roen med innslag av mer stofflighet og flater som gav mer varme? Det var verdt å prøve.

Snart hadde vi gardiner på plass – både i rommet og ved vinduene. Vi hadde tepper til golvene og duker på bordene. Fløyel, silke, skinn, ull og bomull i skjønn forening. Vi fikk også en myk sofa med slakke fjærer, ullteppe og mykt fang. Det var en omveltning som ikke kostet så mye. Vi var spente; ville det virke?

Ganske snart så vi barna tre inn i rommene på en ny måte. Første reaksjon var: “Wow. Her var det fint!” Noen satt seg umiddelbart ned på det grønne golvteppet, fant fram dinosaurene og lekte lenge med dem. Andre krøp opp i sofaen og spørsmålet vi hadde ventet så lenge på lå i luften “Kan vi lese bok?” Det var ikke nei i vår munn for nå hadde vi lyst til å sitte. En annen gjeng gjemte seg bakom gardinene, hvisket, tisket, fniste og spurte om de fikk hente lottoen. Det så ut til at stoffene og teppene hjalp barna å definere et område for sin lek - et territorium som gav dem rammer å være kreative innenfor. Denne omveltingen dempet også lyden og gjorde det så mye lettere å finne roen i samtale, øyekontakt, lek og spill.


Hva frister rommene med?

Vi tok også en kikk på hva barna hadde å gjøre i rommene. Hadde leker og materialer der inne en lokkende virkning? Var det plass til deres oppfinnelser, kreativitet og behov for å forandre, flytte, forme og skape. 

I Norge har vi lekebutikker som kan ta pusten fra en. Jeg har sett foreldre handle der som om handlet mat til helgen - i vogner! Barnehagene gjør det samme. Jeg har selv sittet og krysset ivrig i fra leketøyskataloger så snart vi har midler på budsjettet. Barn i Norge mangler ikke leketøy, men leker de mer enn barn i andre land av den grunn? Er de mer kreative, skapende og fantasifulle? Jeg tviler sterkt. Jo mer en leke "gjør", jo mindre kan barnet gjøre med den. Sannheten er at leketøy slett ikke er nødvendig for å leke. Et rom fullt av leketøy kan faktisk være til hinder for skapende lek. 

Ute hadde barna i vår barnehage en verden av løse deler som de dro på, flyttet og bygget med. Inne hadde vi etterhvert bilteppe og biler, dukkekrok med diverse utstyr, lego og togbane – alt anvist til dertil egnede steder.  Det ble lekt, bevares, men ikke med samme intenst konsentrerte miner som ute. Vi ville derfor dra noen paralleller fra uteleken og inn. Kanskje var utvalget av leker og materialer så forhåndsdefinert at det ble for statisk til å holde på interessen over tid? Her er noen ideer som hjalp oss å gjøre rommene mer spennende. Kanskje de kan inspirere andre også?:

- Naturen inn

Lag et grønt rom der man bokstavelig talt flytter naturen inn. Stubber, steiner, silke, ull, greiner, skjell, kongler kan få det til å krible i kreativiteten og i sanseapparatet – gjerne presentert ryddig i fine kurver. Kanskje kan man ta litt av og lage en eventyrskog med grønne stoffer og blader som henger fra taket. Her kan en stjernehimmel av juletrelys, skyer eller fugler i flukt føre tankene til frie uterom. Tilfør et gresselig grønt teppe, fuglekvitter, planter, gårdsdyr, dinosaurer, dyrekostymer, alvekapper og elementer fra naturen. En slik skog inne vil garantert vekke begeistring. Kanskje kommer de voksnes lyst til å fortelle eventyr krypende der inne også?

Bilder som eksempel på en slik eventyrskog finner du her

- Løse deler

Se hva som skjer om dere tilfører byggekroken noen planker, stokker, bruskasser, tepper og klesklyper? Det er materialer til store prosjekter som barna vil raskt ta i bruk. De kan bli til huler og kroker, slott og undersjøiske verdener.

I vår barnehage oppdaget vi at enkelte kroker godt kan ha en forhåndsbestemt funksjon, men barn blir også lei. Vi må derfor være åpne for å omdefinere, ta ut materialer og tilføre nye elementer – hele året. Dessuten, overraskelser med løse deler må forekomme. Plutselig en dag kan puterommet være fullt av tomme pappesker, rør og papir i mange farger. Med tape, saks og limpistoler kan man skape nye krypinn.


Fattig eller rik i din barnehage?
Her er en øvelse for å finne ut om dere har fattige eller rike lekerom: Gå på kne inn i rommene mens det er ryddig der. Hva er det blikket fester seg ved? Hvilke muligheter ser dere i hyllene?
 
Eksempel: Ser dere en hylle med traktorer og biler. Flott, men hvilke muligheter får barna til å skape noe nytt med dem? Kan de skape veier, bakker å trille ned og bro over bekken. Hvor skal bonden hente høyballene, gi dyra godt beite og ly? Her kan vi tilføre planker, teppefliser, stoffstykker, kunstgressbiter, kongler, ullkuler, klosser, steiner og pinner. Først da åpner mulighetene seg for kreativ lek.

Studer rommene i din barnehage eller i barnas lekerom hjemme. Kan materialene der friste til å skape noe nytt hver dag? Gjør samme øvelsen sammen med barna og still de samme spørsmålene. Husk at de lever sin barndom bare en gang. Den skal minnes som en magisk tid - ikke som en vaskbar, ryddig og laminert en. 


Mer inspirasjon?

Bøker/artikler på norsk:
-Barnehagens rom: Eli Thorbergsen. Pedagogisk Forum
-Den store skuffelsen: Artikkel s. 50 av en Anonym mormor i Barnehagefolk 2 2012
-Bygg og konstruksjon: Mia Mylesand, pedagogisk forum 2008
- Ta rolleleken til nye høyder, noen råd på veien, artikkel fantasifantasten 

Internasjonale impulser:
Let the children Play - blogg som har en rekke bilder av ulike lekerom. Jenny, forfatter av denne bloggen,  reiser rundt og besøker barnehager. Du finner blant annet bilder og reportasjer fra en rekke Reggio Emilia-barnehager. Her er ideer til rom for små barn og rom for store.

Irresistible ideas for playbased learning - blogg. Donna Ridley- Burns og Sherry Hutton er forfattere av denne bloggen. De samarbeider med en rekke barnehager, fotograferer og skriver om ideer og ulike lekemiljø. Her er link videre til disse barnehagene - klikk deg videre på dem alle - masse bilder! Anbefales!! Sammenlikn bildene med mulighetene i din barnehage.

News


Arkiv



Design by In Obscuro