01-08-2012

Landsbytreet


For noen år siden kjørte vi intetanende gjennom bygda Eidfjord og fikk se tjue genserkledde trær. Da steg stemningen raskt til jubel i bilen. Strikkeprosjektet i Eidfjord var satt i gang for å understreke samhold og styrke fellesskapet i bygda. Ingenting binder folk sammen som kreative prosjekt der alles bidrag til sammen blir et flott skue. Dette var en ide til inspirasjon for barnehager, familier, skoler, nabolag - for alle som ønsker å bringe folk sammen på tvers av generasjoner.  

Strikkegleden i Eidfjord var inspirert av "Knit It" - et strikkeprosjekt som skulle samle svarte og hvite i det sterkt segregerte Chicago i USA.

Mine naboer strever ikke med like store problemstillinger, men når vinteren røsker i hus og kropper og vi knapt ser snurten av hverandre på måneder, skal det litt til å kjenne den store felleskapsfølelsen. Jeg har klokketro på at et sammensveiset nabolag er til det beste for barna som bor der. Det skaper trygghet å kjenne naboene. De kan gi sosiale erfaringer og den viktige opplevelsen av å høre til. "Det kreves en hel landsby for å oppdra et barn" sier et afrikansk ord, men når vinteren holder oss innendørs er landsbyfølelsen et stykke unna. Vi naboene trengte derfor å strikke/hekle/veve et trekk til et tre denne våren, syntes jeg. Da gjensto bare å få resten av naboene like overbevist.

Miljøutvalget ble med på moroa og med vinterlua godt nedover ørene hang vi opp plakater ved postkassene. Under overkriften "Ja, til et fargerikt fellesskap" ba vi om strikke eller heklebidrag - alt var av interesse: Strikkelapper av restegarn, fingerhekling, skjerf, små vever, gamle heklebrikker.... Påbegynte strikkeprosjekt kunne gjerne tas frem fra glemselen.

Jeg var, helt ærlig, usikker på responsen. Det hadde jeg ikke trengt å være. Ganske snart begynte det å klirre i heklenåler og strikkepinner i hele borettslaget. Bestemors trendede fingre tryllet med trå i kapp med lillebrors fingerhekling. Snart hadde vi biter lapper og remser i alle farger - "Ja, til et fargerikt fellesskap!"



Gjennom våren sydde vi endel av bitene sammen til et avlangt lappeteppe. Når epletreet på lekeplassen var avblomstret og sommeren var i gang, kledde vi på det. Morfars grytekluter ved siden av storesøsters sirlig heklede lapper - med fargerike knapper og ... en elg! Verden har aldri sett maken!





Med èn god idè følger alltid flere. Mens vi sydde delte et av barna en sprø tanke: "Dette treet ble så kult. Det kunne henge røde kuer fra greinene også". Nå er vi i gang å male plastdyr som skal henges i treet slik at treet sprer glede til alle, vinteren igjennom. 



...Et kult tuntre i en kul landsby.

  

 

News


Arkiv



Design by In Obscuro