01-07-2012
Fugl Føniks lekeplass

Barn har en trang og et udiskutabelt behov for å leke. Når mennesker leker, jobber kroppen og hjernen som om de går på en helt spesiell bensin - en blanding av utforskertrang, eksperimentering, bearbeiding og lyst. Dette drivstoffet er livsnødvendig - for barnet selv og i et sunt samfunn. 

I dag ser lekens vilkår anderledes ut enn for kort tid tilbake. Skjermlivet har inntatt alle hjem og stjeler oppmerksomhet barna tidligere brukte på lek. I tillegg har institusjonalisering av barndommen og travle familieliv gjort at mulighetene for fri lek innskrenkes. For å sikre gode vilkår for barnas sosiale lek må barna ha plasser der de kan møte andre barn. Derfor er det på tide å spørre: Hvor møtes barna til kreativ lek og hvilke muligheter finnes der? Frister plassene nok til at pc og tv får hvile for en stund?

Spør man voksne - hvor var du da du lot deg oppsluke av leken? Hvor falt du i staver sammen med dine venner, glemte tid og sted og var hundre prosent opptatt av det dere holdt på med. De aller fleste svarer "ute!" - i skogen, i gata... under et tre, ved en bekk eller på en fotballbane. Vi lekte cowboy og indianer, bygde demninger og hytter og lekte "spark på boks" - ofte ute av syne for voksnes blikk. Disse stundene får oss enda til å smile. Det gjorde barnelivet godt og var viktige for livsgleden og livslysten. Jeg spør derfor igjen: Hvor møtes barn i dag og hvilke muligheter finnes der?

De små skogområdene er det færre av - hvertfall der voksne tør slippe barn uten å være redde for lokkemenn, brukte sprøyter og annet som lager stygge indre bilder. I gata er det biler og andre farligheter. Da er det lekeplassene igjen. Hvordan står det egentlig til med dem?

En liten tur i mitt nærområde avslører raskt at lekeplassene har sett bedre tider. Mange ble satt opp da husene var nye - på 80-tallet eller før. Siden ser det ut til at de er blitt stemoderlig behandlet. Selv om de er av nyere dato slår det meg at det leker svært få barn der. 

I ti år har mitt eget borettslag hatt på planen at vi må gjøre noe med våre lekeplasser. Det var ikke nei i min munn da jeg ble spurt om å bidra.  Vår største lekeplass var trist og brun. Den var malt med restemaling fra innerst i garasjen. Lekeapparatene var lite interessante og dårlig sikret. Her måtte noe gjøres!





Med hjelp fra anleggsgartnere byttet vi ut den ene husken (disse i Bergen)og satte opp en "fuglerede-huske" som raskt ble populær. Den passer for alle generasjoner. Vi fikk dessuten laget bedre fallunderlag med rundstokker og støtgrus slik at sikkerheten ble så god som mulig.

Neste prosjekt var å sette farge på den brune plassen - og gjett om malingen gjorde susen!



Ved hjelp av friske farger i regnbuens farger kom plassen til liv - som fugl Føniks reiste den seg fra asken:





 
Før                                                       Etter

 
Før                                                   Etter

 
Før                                                  Etter
 
Litt kunnskap om barns lek var også nyttig for at barna skulle komme tilbake til plassen. Vi hadde en lang levegg som egentlig var ganske fin. Den ble foreslått revet og byttet med et nettinggjerde, men med litt maling og snekkerier ble den i steden en husrekke for rollelek. Som en kulisse med skole, butikk, bakeri, dukketeater og byggevarehandel inviterer den nå langt mer enn en brun vegg.

 
Før                                                     Etter




Med fargene og lekekulissen kom livet og barna tilbake.

Utviklingen av dukketeateret og hvordan vi laget dukkene finner du her

Alle lekeplasser har stasjonære apparater. Poenget med dem er at barna skal kunne utfordre kroppen i fysisk lek. De trenger det, men apparatene kan ikke flyttes, endres eller skapes noe nytt med. Men lek er mer enn klatring, snurring og husking. Barn har behov for løse deler de selv kan manøvrere og skape sin egen lek med. Da tenker jeg ikke på leketøy, men rør, planker, pinner, klosser, stoffer, klesklyper og så videre. Se denne og denne filmen om Scrapstore playpod sine studier i England, så vil du få et nytt syn på betydningen av materialene vi gir barna å leke med. 

Jeg ble så nysgjerrig på om noen løse deler ville gjøre plassen mer attraktiv for barna. I husrekken laget vi derfor en butikk for byggevare og la ved noen planker, rør, malte steiner og så videre.



Ganske snart etter åpningen av lekeplassen var det disse delene som fanget interesse. Hver gang jeg har vært der oppe siden, ser jeg de har laget et nytt byggverk - et tårn, en dumphuske, en bro... Delene gir muligheter og barna til å skape, eksperimentere og forme sine ideer. Hvorfor hadde vi ikke tenkt på det før? Vel, svaret på det var vel kanskje at lekeplassen ble mer rotete i voksnes øyne. I barnas øyne, derimot, så vi stjerner.





Hvor møtes barna i ditt nabolag? Hva har de å skape, forme og bygge sin lek med? Vi voksne har et ansvar for å holde ved like stedene der barna møtes. Slå av tv'n og oppgrader en lekeplass sammen! Det anbefales. Ei jente på åtte år sa det så sterkt etter oppussingen vår: "Før var det som om dere (borettslaget) ikke var glade i oss når lekeplassen var så stygg. Nå skjønner jeg dere var jo det likevel!"

(Bildene er tatt av fantasifantasten og Kari Stavang. Flere bilder finner du på fantasifantasten på facebook - under bilder  - i albumet "fugl Føniks lekeplass" Har du lyst til å besøke, ligger den i Feråsen borettslag på Sandsli i Bergen)

News


Arkiv



Design by In Obscuro