07-12-2011

Her er ditt vern mot vold


Et nytt år står på den andre siden av julestria og vinker oss nærmere. Det er tid for å tenke på det som har vært og forberede tida som kommer.  Vi som jobber med barn har et stort ansvar og gjør en jobb som peker inn i fremtiden. Ingen av oss vet hva den vil bringe, men vi vet at barna som akkurat nå springer ute på lekeplassen, skal leve i den. Det vi gir av opplevelser og inntrykk skal styrke barna her og nå, slik at de står så styrket som mulig til å takle det som måtte komme. Hva er da i bunn og grunn det viktigste i vårt arbeid med barna og hvordan bør det forme planene for neste år? 

 

For meg brant en setning fra sommerens hendelser seg fast. Med den ble den dypere meningen med det pedagogiske arbeidet ekstra tydelig:

Her er ditt vern mot vold, her er ditt sverd: Troen på livet vårt, menneskers verd.

Jobben med barna, leken, fantasien og hverdagen fikk et alvorligere undertone med denne strofen. Det vi gir barna skal verne dem mot ondskap, hjelpe dem å velge det gode. Vi kan styrke dem, gi dem tro på seg selv og andre. Det blir deres sverd å kjempe med. Gir vi barna - alle som en, tro på livet og innsikt nok til å virkelig kjenne at alle mennesker har en ukrenkelig verdi?  




Tro på livet
"Å være en god lærer handler ikke om å lære barna ditt eller datt, men å gi barna livslyst, livsmot og energi." sa lærer og forfatter Ole Lund Kirkegaard. Det er godt å ha en slik grunnleggende læresetning å holde seg i når kravet om kunnskap i barnehagen begynner å ligne skolens. Men hvilken kunnskap er den viktigste for at barna skal gå styrket gjennom livet? 

Berit Bae har vist oss hva som kan skje om faktakunnskapen blir så viktig for oss voksne at vi blir blindet for barnas egentlige behov. Hun har et eksempel i boka "Hvor er opplevelsen" (1985):

Det er samlingsstund og lille Jens forteller om en fisketur. Han er ivrig, men den voksne stopper han i fortellingen.
-Hva slags fisk fikk du, Jens, spør hun.
Det vet ikke Jens. Han ser ned. 
- Kan du navnet på noen fisker?
Det kan ikke Jens. Hvertfall ikke akkurat nå. Han blir stille og vrir seg på stolen. Samlingsstunden fortsetter mens Jens har falt av. Hva fikk han kunnskap om? Han lærte neppe noe om livet i havet, men desto mer om at det er farlig å rekke opp hånden og si noe foran andre mennesker. Han  ble fratatt en mulighet til å få til noe han ville trenge resten av livet - noe som kunne gitt ham livsmot og livslyst. I steden ble han fratatt begge deler for at den voksne kunne lære barna fakta om torsk, sei og hyse. 

Den viktigste læringen vi kan gi barna er troen på at de er verdifulle og at det de har å fortelle og bidra med er av verdi for andre.

Da trenger de voksne som kan anerkjenne og se barnets opplevelse. Av og til kan et enkelt "Ja" hjelpe en på vei. Barn blir glade for voksne som kan si "Ja, det var en god ide!", "Ja du tenker klokt", "Ja, så spennende. Skal vi prøve det?" "Ja, jeg forstår det må ha vært en spennende fisketur". En barnehage for fremtidens barn må være full av Ja-voksne.

Vi skal likevel ikke være redde for faktakunnskapen. Gitt i den rette sammenheng kan de gi både livsmot og livslyst. Jeg kjenner jeg blir glad i livet av å vite at en sommerfugl forandrer seg på fantastisk vis fra egg til larve og til slutt en sommerfugl. Når vi kjenner navnet på blomstene blir turen i skogen ekstra spennende. Vi kjenner tilhørighet til omgivelsene ved å vite noe om dem. Ta vare på faktaene også, men for å styrke barna, ikke oss selv og vår egen undervisningslyst.

 

Å gi barna tro på livet handler i stor grad om å gi dem tro på seg selv. Hver dag skal de kjenne at vi er glade for å se dem. Vi er deres voksne, profesjonelle venner som kjenner, forstår og bruker  den lekende måten å tenke på. Voksne som ler og tuller mye viser også at de liker å være sammen med barna. Tull og tøys er derfor ikke bare tidsfordriv, men en viktig pedagogiksk redskap som kan gi både barn og voksne livslyst og livsmot




Vi voksne kan dessuten styrke barnas tro på og interesse for livet om vi selv tør vise hva vi selv liker og er interessert i. Hva fyller vi våre egne dager med?  Hva kan vi ? Hva brenner vi for? Det bør vi ta med oss til barna. Barna vil merke at vi formidler med hjertet. Lager vi god mat og dekker vakre bord for å nyte livet - vis barna ektefølt matinteresse og dekk ofte til fest. Danser vi salsa på fritiden, så dans med barna. Har vi pasjon for sport og spill, så vis triks med ballen og lag samlingsstund ikledd full sykkemundur og resersykkel. Samler vi på glatte steiner - ta med skattene. Er man god til å steike vafler og kjenner at lukten får det til å krible både barndomsminnene og magen, så steik sammen med barna som om det gjaldt om livet - for det gjør det! 

"Barna har mer nytte av en voksen som viser en interesse for livet, enn en som primært interesserer seg for barn" (Jannecke rasmussen)


Tro på fellesskapet
Vi skal også gjøre det godt for barna å være en del av et fellesskap. Da må vi slukke lysene, dempe stemmer, tenne stearinlys og kjenne på den mellommenneskelige stemningen i våre rom. Vi kan møtes i lek og dukke ned i fortellingenes fantasifulle rom.  Vi kan male en eventyrskog sammen, åpne kister og gjemme hemmeligheter og dele rytmen i en dans. Så skal vi synge, synge, synge. Opplevelser som dette knytter barna til hverandre og gir dem en felles identitet å kjenne tilhørighet til.



Barna trenger også vennskapet med de andre barna. I en barnehage er det heldigvis lov å ha mange bestevenner. Som voksne er en av våre viktigste oppgaver å sørge for at barna har noen å være sammen med når de ønsker det. Klimaet i barnegruppa bør være en av våre fremste prioriteter. Kan barna kunsten å gi hverandre komplimenter - ikke? Da jobber vi med det. Kan barna kunsten å inkludere andre i lek? Kan de kunsten å spørre om å få bli med... og så videre. Jeg mener vi skal bruke tid på å lære barna sosiale koder og lage enkle leve-og lekeregler for at vi skal bli gode sammen. 

Veien fra meg til vi begynner i barnehagen. 




Tro på menneskeheten
Vi har et ansvar som kulturformidlere i barnehagen. Barna er kulturmottakere. Hva betyr nå egentlig det? Forenklet kan man se det slik: Vi skal vise barna hva for en verden de er kommet til, hva mennesker før det har tenkt og skapt.

Det gir livslyst og livmot å studere og la seg inspirere av pyramidene, Eiffeltårnet eller Gaudis Barcelona (f.eks via pc, projektor og skjerm) Likeledes danse og lytte til alle verdens musikk, se kunsteres arbeid og smake på tradisjonelle retter. Å oppleve en smak av kulturen i verden gir barna en tilhøriget til menneskeheten og at kjenne at de er en del av et vi. Å formidle kultur handler også om å filosofere og fortelle hva mennesker tenker og tror de store spørsmålene - om livet, gud og evigheten. Hva har folk før oss tenkt og trodd. Hva tror vi i dag? 

Vi skal gi barna en smak av verden. Den er full av styrkende eventyr og fortellinger som taler til godheten i oss. Verden har også godhet og skjønnhet å dvele ved. Det finner vi i alle kulturer til alle tider. Skal barna ha tro på fremtiden må de få vite om den slik at ikke ondskap og mørke overvelder og tar motet fra dem. Det er håp i forvissningen om at løver kan temmes, drager kan drepes og troll lar seg bekjempe
 

 

Tro på egne kreative evner
Barn er også kulturskapere. De har sin stemme i verden. Den har verdi - for dem selv, men også for barn og voksne som omgir det. For å styrke dem, gi dem et våpen, må de kunne stole på sin evne til å løse vanskeligheter og ha glede av sine skapende evner. 

Sir Ken Robinson - kjent foredragsholder og foregangsmann for kreativt arbeid i skolen sier:  "Vi vet ikke hvilken kunnskap barna vil trenge i fremtiden. Det eneste vi vet er at de vil trenge evnen til å tenke kreativt" Han sier også at i barnehagealder scorer på geninivå når det gjelder mulighetstenkning. Gir man dem en binders kan de lett komme på hundre måter å bruke den. Voksne vil streve med å finne på ti. Barn er født med kreativitet, men hos de fleste forsvinner den litt og litt. Når evnen til å se muligheter ikke er etterspurt av omgivelsene, drypper kreativiteten ut av ørene som dråpene i en lekk kran. Det kan se ut som om livsmot, livslyst og energi hos mange gradvis drypper ut samme veien. 

Det er barna som er ekspertene her og vi har mye å lære. Likevel er det voksne som setter premissene for hvordan kreativiteten får blomstre. I barnehagen må vi derfor etterspørre barnas kreativitet (Og håpe skolene følger etter) Hvordan gjør vi det? Ved å tegne, male, bygge, leke, danse - uten å diktere og stille med fasitsvar. Vi kan veilede i forhold til teknikk, stille åpne spørsmål og lokke fram mer av deres kreativitet, men barnet skal ikke oppleve at "Her gjelder det å gjette hva den voksne har tenkt"  

Når påskekyllingene skal skapes, kan vi heller stille med ulike materialer som gul modellerkitt, fjær, og silkepapir enn ferdig utklippede deler som må festes der vi voksne mener de bør stå. Vi trenger barnas tolkning av oppgaven "kylling". Etterpå ser kanskje vi voksne også kyllinger på en ny måte.



Et nytt år er i emming. Det skal evalueres og planlegges. Hva vil vi at barna skal kjenne dypt og inderlig når året er over. Hva skal være deres vern mot vold?  Hva er viktigst å vie vi vår oppmerksomhet og tid til?  Kanskje ser vi nå at vi at "grønnsaker " på planen i oktober blir for tamt? Det er et puslete utgangspunkt når selve livet står på spill (Hverdagen i barnehagen er så mangfoldig et jeg tror vi kan lære barn om grønnsaker selv om vi ikke snakker om det i samlingsstunden og vier det stor plass i årsplaner og virksomhetsplaner) Kanskje andre tema kan friste mer og gi plass til livslyst, energi, livsmot og en flik av verden i og utefor barnehagen. Her er noen til inspirasjon:

- Reiser i tid og rom
- På oppdagelsesreise 
- Eventyrene forteller
- Gamle dager
- Meg og deg og sansene våre
- Hus - der det er hjerterom er det husrom
- Vi finner opp, fram og ut 
- Farger i oss og rundt oss (Her er en sang å styrke seg på)




Ha tungen rett i munnen, hold hjertet varmt og ha hodet med i planleggingen av det nye året.  

News


Arkiv



Design by In Obscuro