02-11-2010
Barbapappaprat

Jeg har ikke tall på alle de gangene barna har kommet tassende med bøkene om Barbapapa i hendene. De ser på meg, litt bedende... "Kan vi lese?" Vi setter oss og jeg funderer over hvorfor disse bøkene er en slik favoritt. Det er ikke fordi bildene har høy kunstnerisk kvalitet eller bøkene er språklig litterære storverk.

Barbapapa blir til fra et frø i Alberts hage. Han er gutt og han er rosa! Han er for rar for en konform verden og blir raskt satt i bur og utstøtt. Han blir ikke akseptert før han viser sitt heltemot og redder mennesker fra en brann. Etter dette finner han Barbamama. (Hun er sort og vi aner 70 tallets likestillingstanke allerede her). Etter hvert får de  barn, bygger hus, redder dyr og mange, mange bøker følger...

Bøkene kom første gang ut på begynnelsen av 70-tallet. I kjølvannet av bøkene kom en av de første virkelig store bølgene med spinoffprodukter - alt fra sengetøy til viskelær og tøfler. Barbapapa har fått sin renessanse i våre dager. De er utgitt på nytt og spinoffproduktene er enda fler enn før. Det er ikke tilfeldig at de selger så bra. Vi som husker bøkene fra vi var små er nå foreldre selv - og noen av oss pedagoger. Nostalgi selger!

Men det kan ikke bare være gjenkjennelseseffekten som gjør at vi enda leser bøkene om Barbapapa og familien hans.

Jeg kan litt humrende kostantere at jeg liker den fordi jeg ser Rammeplanen for barnehagen i den. Den er basert på humanistisk tankegang som sier at alle mennesker har verdi, vi skal se hverandre med respekt, omtanke og forståelse. Alle kan skape og delta med sine evner i samfunnet. Denne tankegangen har gradvis gjort sitt inntog i barnehagen og vårt syn på barn.

Howard Gardener sin teori om de åtte intelligenser har vært til inspirasjon i moderne pedagisk praksis. Han sier vi har åtte intelligenser i oss, mer eller mindre utviklet (Musikalsk-, språklig-, sosial-, naturalistisk, romlig/visuell, logisk/matematisk, personlig intelligens) De observante vil raskt kjenne igjen rammeplanens fagområder. De enda mer observante vil kjenne igjen Barbapappa, Mama og deres syv barn!

Bare se her:
Barbalala: den grønne jenta som spiller musikk og synger - åpenbart med en god porsjon musikalsk intelligens
Barbagod: Sort bustetroll med malerpensel og staffeli alltid i nærheten - romlig visuell intelligens i bøtter og spann
Barbafin: Hun en litt jålete og liker seg selv. Hun har personlig intelligens
Barbasterk: Han trener, bruker kroppen og har kroppslig intelligens
Barbazoo: åpenbart en med naturalistisk teft og intelligens
Barbaflink: Han er den lille vitenskapsklumpen med logisk, matematisk intelligens
Barbabok: Her er damen med sans for ord - en språklig intelligent, liten dame
Barbamamma og Barbapappa har den sosiale intelligensen. De er rause, forståelsesfulle, gode mot dyr og levende vesner. De kjemper mot konformitet og passer ikke inn i moderne leiligheter.

Hvem skulle trodd det... Den rosa klumpen er laget med en nokså klar politisk og pedagogisk hensikt. Jeg tror barn merker den posistive tonen til alt som lever - den humanistiske, menneskevennlige atmosfæren i bøkene. 

Tenk på det neste gang du kjenner litt motvilje etter å ha lest den for hundrende gang. Her har vi en barnas versjon av rammeplanen.

Når du leser "Barbapapas skole" plukker du kanskje opp noen tips til hvordan barn kan trives i læringssituasjoner i barnehagen og skolen. Howard Gardener, Rammeplanen og Barbapapa sier enstemmig at hvis barn blir sett på det de er gode til og får bruke det, opplever de mestring og får gode selvbilder. Da får de livsmot, livslyst og energi til å lære mer. 

"For å skape ro må man være streng.... men Barbapappa tenker anderledes..."
 

News


Arkiv



Design by In Obscuro