11-09-2011
Minnerike måltid

Her er bordet dekket til kaninfest. På menyen: Grønnsaker skåret i staver og dip. Til dessert: Hjemmelaget... ja, gjett... Gulerotkake!


Vår viktigste arbeidsoppgave i barnehagen er å gi barna lyst til å ta fatt på livet. Da kan vi ikke tillate for mange grå hverdager der vi slukes av rutiner og praktiske hensyn. Hver dag er viktig for barna. Derfor har jeg lyst til å diskutere en av de viktigste rutinene vi har: måltidet. Hvordan kan vi løfte den til å bli noe vi gleder oss til og gjør livet godt?

Her er noen ideer:



Kopper og fat

Husker du mønsteret på koppen din fra du var liten, din mormors kaffeservise, lyden av lette teskjeer som klirret på fatet eller kanskje følelsen av den blå keramikk-koppen i hendene dine? Jeg husker selv endeløse krangler med min bror om å få “bolleskjeen” eller “klirrekniven”.

Barn legger merke til og er opptatte av detaljer – De har sanseapparatet åpent, ofte mer enn vi voksne. Da blir kopper, fat og bestikk viktige i opplevelsen av måltidet. Hadde vi servert maten konsekvent på plastfat eller rett på bordet til voksne venner dersom målet var å kjenne at livet er godt? Det tror jeg neppe. Da skal vi ikke gjøre det med barna heller. Det finnes alternativ:

Porselenskopper og fat finnes i de fleste barnehager. Det er et langt bedre alternativ for det gode måltidet. Hvis man ønsker variasjon kan man handle inn kopper og fat i bruktbutikker – kopper med gullkant, med runde hanker, med rosemønster eller blå fisk. Det er bare spennende at de er ulike. Man kan godt tilføre kopper med historisk sus – hvem har de tilhørt før, mon tro? Kanskje har de voksne kopper og fat stuet vekk hjemme. Ta de med og berik samlingen!

Vi kan også ta fram dukkeserviset av porselen til spesielle anledninger. Tenk å få helle melk fra små kanner, spise små brødskiver eller små pannekaker på små fat og småprate med hverandre. Da blir smått veldig godt.

Både i barnehagen og her hjemme har pannekakefest vært en klassiker. Når dagen er litt grå setter vi farge på den med en enkel fest. Da pynter vi bordet med det barna syns er fint. De får kle seg i de selv bestemmer. Så lager vi små pannekaker, dekker med koppestellet og koser oss.

             

Noen ganger må vi tenke praktisk med hensyn til dekketøy. Det kan man uten alltid å ty til plastfatene. En barnehage hadde mange runde bjerkeskiver som var saget av et tre, pusset og oljet. De tok dem med seg på tur eller dekket med dem når det var troll- og eventyrfest. Barna hadde fått tegne og dekorere baksiden på sin tretallerken med tusj. Det var alltid stas å hente sin i sekken.

Et annet sted hadde de en praktisk hurtigløsning når det var sykdom blant personalet. De rullet ut et gråpapir, brukte formiddagen til å tegne sin plass og spiste av hjertens lyst på golvet med verdens fineste duk.


Delikat mat

Et godt måltid skal friste hele sanseapparatet. Det er for eksempel viktig at den er delikat å se på. Man spiser som kjent også med øynene. Når skivene av og til ligger ensomme i en matboks er ikke det alltid så lett å få til. Da kan man ta et stort fat og legge på fristende garnityr. Så åpner man alle matboksene, deler skivende i to eller fire og legge dem sammen på fatet. (Ungene synes ofte denne løsningen er spennende. Det er gjerne foreldrene du må overbevise om at dette er en god idè)

Jeg lærte av Amanda på fem at den beste maten er den som lager lyd. Uttalelsen kom i det hun satte tenna i en saftig servelatskive med knasende agurk, salat og paprika. Dersom barna bare spiser matpakkemat kan det være lurt å skjære opp slikt som knaser og legge det tilgjengelig og lekkert på et fat. Da kan de oppgradere sin egen mat med valgfri knasealternativ.

I mange barnehager har de varmmat på menyen. Da er utfordringen alltid å finne gode oppskrifter. Her er noen steder å finne dem: “Kokebok for barnehage og SFO”(Skriftserien@hiak.no) eller www.fiskesprell.no, boka “fryd for ganen” (Reidun Høines, Vormedal 2008) eller i “Godt!” -prisbelønnet kokebok for barnehagen (Borgen, Haaland, Midtøy, Kristoffersen - Gan Aschehoug 2010)

Et godt tips som jeg har lært av Soria Moria barnehage i Arendal er å bruke halve planleggingsdagen på å lære noen gode oppskrifter. Da kan man dele personalgruppen i mindre grupper første halvdel av dagen, lage ulike retter og spise den til lunsj.



Bildet er fra høstfesten i Stjerneglimt steinerbarnehage. Her er de både stemning, høytid og god mat - inspirerende! 


Stemning på og rundt bordet

En duk, noen lys og blomster på bordet er slikt som løfter ethvert måltid. Når vi inviterer våre venner på besøk er det en selvfølge å legge litt arbeid i slike detaljer. Barna møter sine venner i barnehagen. Det er derfor helt på sin plass å legge litt arbeid i det der også.

Løperen midt på bordet er en klassiker, men vi kan hente frem de heldekkende dukene når vi virkelig vil skape stemning. En ide er å bruke fløyel som kan kjøpes i metervis (f.eks. Jysk) De er billige, lar seg lett vaske og kan klippes til ønsket størrelse uten å rakne.  

Mange har oppdaget hvor fint det er å ha snakkerundtomting på, eller hengende over bordet (Conversation–pieces på dekoratørspråket) Da kan barn og voksne slippe kreativiteten løs uten at pynten blir stående i veien for maten. Man får også noe konkret og interessant som samtalen kan dreie seg om når man trenger det. Noen henger espaljèr eller ruter med armeringsjern i taket. De kan man få tak i hagebutikker eller byggevarehandler. I disse kan man henge mye rart som lager stemning. Det kan være stoffer, greiner, noe barna har laget, lykter og lys eller rekvisitter og ting som passer temaet for perioden.



For å skape rolig stemning rundt måltidet liker vi voksne ofte å rydde litt i barneflokken. Vi bestemmer hvem som skal sitte hvor. Det må vi kanskje av og til, men satt litt på spissen; Hvis vi inviterte våre venner til et godt måltid – ville vi dirigert skravlebøttene fra hverandre og ikke latt dem sitte og prate med dem de hadde lyst til? Barna ikke alltid ha faste plasser i barnehagen. Hvis vi likevel ønsker å dirigere for å dempe den verste uroen, kan de mest høylytte deles ved å få velge sitteplass ved hvert sitt bord. Andre ganger kan fine bordkort skape litt spenning og være en løsning på bordplasseringen. Den beste løsningen er dog å ha voksne ved hvert bord som tar aktivt del i samtalen rundt bordet, uansett hvem som sitter der. Det er ofte de voksne som sitter med nøkkelen til stemningen, ikke barna.


Fortell for stemning, felleskap og ro

Det blir lett litt uro mot slutten av et måltid. Noen blir fort ferdige andre trenger tid. Da tyr mange til boklesing. Det fungerer ikke alltid som man har tenkt. Da kan en god fortelling – fortalt med øyenkontakt være bedre.

I en barnehage var de lei av å lese for barna på slutten av måltidet slik de hadde gjort i mange år. Barna var urolige, hørte ikke så godt etter og kampen om å få se bildene overskygget den gode leseopplevelsen. Isteden hadde to av de voksne en lek på gang. De tok med seg en ting hver dag og byttet på å fortelle om disse.

Den ene åpnet med:

- På loftet mitt er det mye rart. I dag fant jeg denne…

Det kunne være hennes første lesebok, en sparkebukse, en gammel vott, en støvete trompet…

Så fortalte hun om tingen. Av og til var det virkelighetsnære beskrivelser, andre ganger mer fabulerende, fantasifulle skrøner

Den andre åpnet med:

- En gang jeg var på reise…

Så hadde hun med en suvenir av et eller annet slag – en tyrefekterokse i miniatyr, et fingerbøl fra Praha, en stein fra en strand i England og så videre. Alle tingene hadde sin historie og barna ventet i spenning på hva hun hadde med seg neste gang.

Til sammen ble det et knippe med korte og lange fortellinger og skrøner som gjorde inntrykk på barna. De fikk barna et vindu bakover i historien og et vindu ut mot verden. Slik ble utsikten fra måltidet formidabel!


Gjør en vri!

Det er ekstra spennende å spise sammen hvis man av og til endrer litt på rutinene.

Man kan for eksempel pakke kurven sammen og dra på piknik. Den kan foregå inne eller ute. I en barnehage dro de på langtur – til det mystiske pølserommet som vanligvis var forbeholdt de voksne (Pauserommet!) Der brettet de ut en lang duk og fikk servert… ja, gjett – pølse!



I Petedalsheia barnehage inviterer de barna årlig til bamsefest. Da får barna ta med seg en bamse hjemmefra og planlegge en fin fest for dem. De dekker bord og nyter lunsjen og festen sammen med sine pelskledde venner - enkelt og genialt!

For noen år siden syntes vi det var urettferdig at andre hadde julelunsjer på sine jobber. En av de voksne dekket et fabelaktig langbord med lys, musikk, stemning og smørelunsj mens vi andre var ute. Da barna kom inn tro de måpende, overrasket og ærbødige inn i rommet. Vi satte oss og det ble en fest uten like – med toastmaster, takketaler, vitser og synging av favorittjulesangene.

Mange har dessuten oppdaget at lunsjen ikke trenger å avbryte god lek eller dyptpløyende temaarbeid. Lunsjen kan godt fortæres på setra til Bukkene Bruse, som eventyrbryllup med Askeladden og prinsessen eller under vann ved kong Neptuns sjømatbuffet.

La barna plukke, sanke og dyrke

Jeg har ekstra tro på at sansen for det gode måltid kommer når barna får være med å skaffe den til veie på den langsomme måten. Har de mulighet til å plukke egg, hente gressløk, plukke bær, sette og ta opp poteter, fiske fisken... får de viktig livskunnskap om naturen og om å klare seg selv. 



Har man mulighet til å lage en kjøkkenhage vil det berike barna. La dem så, stelle og høste. Har man ikke kjøkkenhage, sett opp noen krukker med urter eller ta en tur i skogen og sank bær, plukk skvallerkål, smak på gaukesyre og markjordbær...




I barnehagen kan vi skape den gode følelsen av fellesskap mens vi spiser. Det kan gi barna en opplevelse av at livet med andre er godt. På skolen må de kanskje sitte og spise ved hver sin pult. Vi bør endelig passe på mens vi kan. Det er i barnehagen vi har muligheten, ikke la den glippe!

(Deler av denne artikkelen er gjengitt i Verktøykassa 2 2011 - barnehageforum)

News


Arkiv



Design by In Obscuro