23-08-2011
Dukken i gresset
- et titteskapeventyr

Dukken i gresset er et norsk folkeeventyr som virkelig lagde noen indre bilder hos meg da jeg var barn. Det er ikke av de mest kjente og jeg hadde rent glemt det inntil jeg en dag snublet over det på nettet. Da kom bildene tilbake. Du gode verden for et lite, grøssende vakkert eventyr.



Her er det:

Dukken i gresset

Det var en gang en konge som hadde syv sønner. Den yngste av dem het Espen Askeladd. En dag syntes kongen det var på tide de dro sammen ut i verden for å finne seg noen å gifte seg med. Prinsesser ville de ha alle sammen, så de klappet i hendene av ren begeistring. Men kongen var streng. De var prinser og måtte ikke finne seg noen hvem som helst å gifte seg med. For å være bra nok for en prins måtte hun kunne spinne, veve og sy en skjorte til dem på en dag.

Så red de sammen ut i verden på hver sin hest. De gikk bare et lite stykke før brødrene sa til Askeladden at han ikke fikk være med lengre. Askeladden ble så fortvilet og lei seg, men de red videre uten han. Han steg ned av hesten, satte seg i gresset og gråt. Men da han hadde sittet en liten stund, tok en av tuene i gresset til å røre på seg, og fram av den kom det en nydelig pike. Men hun var like ørende liten som ei dukke. Hun gikk bort og ba ham om å bøye seg ned til henne. 

Da han hadde kommet der hun var, så han at hun var så deilig og pyntet. Han likte henne med en gang.  Hun ville vite hvorfor han var så lei seg og Askeladden fortalte at kongen hadde sendt dem ut i verden for å finne hver sin kone som kunne lage en skjorte til han på bare en dag. Han syntes dukken i gresset var så fin at han spurte henne like gjerne: “Vil du gjøre det, og du vil bli konen min, så vil jeg ikke reise lenger,". Jo, det ville hun gjerne, og hun skyndte seg med å få spunnet, vevd og sydd skjorten, men den ble så for-ørende liten, ikke lenger enn som så - - -.

Askeladden reiste hjem til kongen med den bittelille skjorten.  Da han kom fram med den var de andre prinsene også tilbake. De holdt på å le seg i hjel da de så den lille skjorten. Kongen sa likevel at han skulle gifte seg med piken i gresset.

Askeladden reiste lystig og glad tilbake for å hente den lille kjæresten sin. Da han kom til Dukken i Gresset, ville han ta henne opp på hesten til seg; men det ville hun ikke. Hun ville heller sitte og kjøre i en sølvskje. Så reiste de avsted, han på hesten og hun i sølvskjeen, og hestene som dro henne, var to små hvite mus

Da de hadde kommet et stykke på veien, kom de til et stort vann, der veltet plutselig skjeen og den lille dukken falt i vannet. Askeladden ble så redd. Han visste ikke hvordan han skulle få henne opp igjen.  Med ett rørte det seg i vannet og opp kom dukken, men nå var hun blitt like stor som et voksent menneske og enda finere enn før. Askeladden lot henne sitte fremst på hesten, så red de hjem til slottet

Da Askeladden kom hjem ble brødrene forundret. Askeladdens kjæreste var den vakreste av dem alle. Selv hadde de bare funnet noen stygge, slemme, trollete kjerringer å gifte seg med. Så ble det bryllup og er ikke Askeladden og prinsessen døde, lever de lykkelige enda.

Etter Asbjørnsen og Moe


Dette eventyret lar seg mer enn gjerne fortelle i samlingsstunden, eller kanskje ute på tur. Man kan løfte på gresset og finne en liten dukke. I legokassen fant jeg en liten dukke med armer og bein til å røre på. En liten genser fant jeg blant dukkeklærne... så var vi i gang. Små mus kan man for eksempel få tak i blant kattelekene i dyrebutikken. En vogn har blitt til av en skje og legohjul som er limt på med limpistol (lar seg demontere når det er bruk for skjeen igjen)

 

En artig ide er å lage titteskap som kan vekke undring i barneflokken. Har du noen fine lykter kan de fungere som vakre skap. Skapet på bildet er en lykt fra Plantasjen. Man kan ta titteskapeventyret med i samlingsstunden eller la det stå på en hylle eller på bordet og invitere til samtaler.

En ekstra effekt er å legge inn lys i toppen av lykten - f.eks ledlys som går på batteri (eller ta av stroppen på en hodelykt og lim den i toppen på lykten slik at den lyser ned på figurene)

  



Jeg har undret meg over hva det er ved dette eventyret som gjør at det har festet seg. Det gir selvsagt noen flotte indre bilder, de mobbende brødrene får som fortjent og det ender lykkelig for vår helt Askeladden, men det er ikke bare det... Jeg tror det må være Askeladdens reaksjon på den lille prinsessen. Det er som om han ikke ser at hun er så liten. Han ser forbi det åpenbare andre ville hengt seg opp i. For han er hun både vakker og vennlig - en perfekt prinsessekandidat! Å kunne andre bakom det åpenbare er en menneskelig egenskap jeg skulle ønske vi alle hadde i oss. Da ville det vært slutt på diskriminering, fordommer og alt som hindrer oss i å se det gode i hvert enkelt menneske.

News


Arkiv



Design by In Obscuro