24-05-2011
Årets tider - magisk til temaarbeid

Årets tider

Nå er høsten her
og høsten er en liten gul mann
som kommer ut av skogen
med kofferten sin og plukker lauvet ned av
trærne og tar med seg blomsterstilkene og mange
av fuglene, og så maler han himmelen
grå og mørk, og lager triste søledammer i veiene.

 

Så kommer en liten hvit dame
og det er vinteren det, og hun har spade og ryggsekk
med seg og legger snø utover markene, og snøklatter
oppe i trærne, og så gir hun menneskene tykke
skjerf og luer og røk ut av
munnene - og røk ut av pipene
på husene også – og himmelen maler hun kald og
hvit og gir lufta kuldegrader




Så kommer våren, og våren er
ei lita gulgrønn jente som kaster farger opp av
kurven sin og setter fuglene tilbake i
trærne og henger sola høyere opp på
himmelen og gir den varme stråler. Hun tar isen av
vannene og putter god gurglelyd i
bekken igjen – og menneskene får tynnere klær og varme
smil, og kanskje høye iskrem å bære på
.


 
Så kommer sommeren, og sommeren er en
liten grønn gutt som kommer trillende ut av
skogen med trillebåren sin og setter muntre
farger alle steder, rødt hvitt og gult
og blått – han henger moreller på greiner og
fyller lufta med fugler og sang, og i gresset putter han
gresshopper og tykke humler. Han gir menneskene
tykke sandaler og nakne armer – og på badestrendene
legger han brune piker og brune gutter
bortover i rekke og rad. Det er sommeren det.



(Arild Nyquist – Den store Dikt og regleboka Aschehoug 1993)

Dikter Arild oppsummerer året så man nesten kan lukte og kjenne forandringene. Hver årstid er vakker på sin måte. Dette diktet kan være en gavepakke for oss som jobber i barnehage. Mellom hver linje, mellom hvert vers ligger det muligheter og ideer til å skape temaarbeid og samlingsstunder for barna med innhold, fordypning og magiske opplevelser.

Temaarbeid er en viktig del av arbeidet i mange barnehager. Vi ønsker og skal gi barn kunnskap innen noen områder. Temaarbeid er nøkkelen til å få til rød trå og gjennomtenkt i samlingsstundene også. Likevel kan det by på problemer: Vi har så lett for å bli ivrige i tjenesten og sneier innom alt for mange tema i løpet av et år. Det gjør at barna ikke rekker å fokusere blikket før vi er videre på noe annet. En slik kengurupedagogikk suger planleggingstid. Vi må finne opp kruttet flere ganger – nye ideer, nye aktiviteter og inntrykk – helst formidlet på fantasifullt vis. Mange er mer opptatte av å gi barn litt av alt istedenfor mye av noe. Vi blir lett ambisiøse på barnas vegne – resultatet kan bli at barna lærer lite, får lite medvirkning og lærer tilfeldig.

Jeg vil derfor oppfordre til å dvele mer i temaarbeidet. Ta det med ro, la kunnskapen synke, gi tid til både inntrykk og uttrykk før en går videre til neste tema. Vi vet at barn er forskjellige og lærer på ulike måter. I et temaarbeid må der derfor danses, lekes, formes, lages musikk, males, telles, sorteres, studeres og snakkes for at alle skal lære og få et forhold til kunnskapen. Det må være tid til inntrykk og uttrykk for alle intelligenser og fra alle fagområder. I tillegg har barna krav på å medvirke. Det krever tid og vi må gi dem rom. Derfor: Heller få og romslige tema enn mange og snevre.

”Årstidene” har vært et tradisjonelt tema i barnehagen. Mange opplever at de har tynt det de kan ut av det og at det har blitt både kjedelig og gammeldags, men jeg vil vise at gode, gamle tema slett ikke behøver å forkastes. Kanskje kan årets tider fremdeles fungere som en rød trå i temaarbeidet og samtidig gi nok ideer til å fylle magiske samlingsstunder et helt år eller flere?

Magiske samlingsstunder er en arbeidsform hvor man bruker de estetiske fagområdene drama, musikk, forming og bevegelse helt bevisst. Det er ikke samlingen der man tar opp daglige detaljer om hvem som er her, hva man skal gjøre i dag og lignende (Slik informasjon kan vi heller ta i et daglig, timinutters morgenmøte med barna) Det skal være et sted for kulturelle inntrykk og uttrykk. I magiske samlingsstunder gir vi inntrykk for alle sanser og søker vi bevisst estetiske opplevelser som får oss til å si … oj… næh!

Slike samlinger er så virkningsfulle og frigjør tid – i steden for en klassisk rutinesamlingsstund hver dag, har man en eller to magiske i uka. Man kan heller supplere med å gi temainntrykk i hverdagen ellers (bilder på veggene, turer, sanger og sangleker, mat, samtaler ved bordet…) En slik stund utfordrer den rutinepregede, klassiske, statiske samlingsformen der barna må sitte stille på en benk. Den magiske samlingsstunden defineres kun som et sted der vi samles. Hva vi gjør der er opp til oss.

Det er bedre med en til to magiske og inspirerende samlinger i uka enn en rutinepreget og uinspirerende hver dag!

Magiske samlingsstunder er dessuten supre fordi de lar seg gjenta. Barn liker gjentakelser. Samlingene vil ikke bli like uansett fordi vi har med sprell levende barn og voksne å gjøre.

”Årstidene” kan gjerne hentes frem fra glemselen fordi det er et ”nært” tema. Årstidene omgir oss, vi er mye ute og kjenner den på kroppen. Det kan hjelpe en å finne innfallsvinkler som er relevante for barna.

Dessuten er temaet romslig nok til at jule og påskeaktiviteter, karneval, internasjonal dag og lignende ikke blir forstyrrende og stressende – de blir en naturlig del av det hele.

Et slikt temaarbeid kan bli så magisk man bare ønsker. Jeg mener det kommer først og fremst an på hvor en henter inspirasjon:


Inspirasjon av barna

Rammeplanen krever av oss av vi skal la barnas interesser, kunnskaper og ferdigheter styre innholdet i barnehagens hverdag. Det gjelder for samlingsstunden også. Det krever en annen tankegang enn den klassiske samlingen der barna er publikum for den voksnes budskap. Vi kan godt ha et tema som utgangspunkt, men la barna styre retningen vi skal gå i. Hvordan gjør vi så det?

1) Snakk med barna!

Først og fremst må vi spørre dem om hva de mener og tenker om temaet. Hvilken årstid liker de best? Hva liker de ved høsten, våren, vinteren og sommeren? La dem snakke og fortelle. Det vil garantert komme assosiasjoner og tanker man kan ta videre til samlingsstunden. Samtalen og høsten kan sneie innom regn og regnbuer – vel, da har vi et godt utgangspunkt for flere samlinger (Se ”Fargerike samlingsstunder – Verktøykassa 1 ’10) Snakker de om hvor deilig det er å bade om sommeren – vel, la ”vann” gi ideer til sprut, søl, bading og lek.

2) Observer!

Gå ut og se hva barna finner interessant i årstiden. Er dere på tur og barna blir opplukt av å fange sommerfugler - la det inspirere til innhold kommende samlinger og aktiviteter. Fatter de interesse for bladhaugene på bakken når høsten er der… ta haugen med inn til en samling og spør dem hva vi kan bruke dem til – forslagene vil ikke mangle: Hoppe i dem, trykke, lime, henge i taket, lage trær, studere i mikroskopet… (Da går det for eksempel an å gjennomføre en ide pr. samling, eller dele dem i grupper, etter de forslagene de synes var gode, la en voksen bli med på hver gruppe, finne det man trenger og gjennomføre - deretter møtes igjen etter en halv time og dele erfaringer)

3) Se hvem de er og hva de kan!

I ei barnegruppe har man ulike personligheter. Det er en kjemperessurs. I den humanistiske pedagogikk, som rammeplanen er basert på, sier man at hvis barna får bruke sine sterke sider vil det oppleve mestring, utvikle selvtillit og dermed bli åpen for ny læring.

Har man en gruppe som ikke er så flinke til å sitte i ro… vel, da er de flinke til å bevege seg. De vil trives bedre i en samling der de får pakke en sommerlig piknik-kurv og gå gjennom en hel hinderløype før de kan brette ut duken og nyte godsakene. En slik opplevelse kan man leke om og om igjen og ha innhold til mange magiske samlinger.

Vi skal dessuten se hvert enkelt barn og ta utgangspunkt i det de kan fra før.
- Kanskje en av dem går på ballett – kan hun få blomstre i en samling eller flere?
- Kanskje en av dem går på turn og kan lære de andre å stupe kråke til den dagen vi kommer til sommerenga?
- Kanskje en av dem vet mye om insekter og kan vise og fortelle i en samlingsstund.


Inspirasjon i kulturen

Nye ideer vil komme om man søker i kulturen – i andres estetiske uttrykk.

1) Musikk

Lytt til musikk der årstidene er tema, eller søk det som gir assosiasjoner til sommerbris, klukkende vårbekker og vinterkulde. Kanskje bør hver samling åpnes med en fast kjenningsmelodi som passer årstiden? Kanskje kan barna ligge og lytte til musikken og male de indre bildene som dukker opp. Kanskje kan de koreografere egne danser til musikken?

2) Litteratur

Finn bøker, dikt, sanger, rim og sangleker der årstiden er tydelig, velg ut noe som kan brukes i samlingsstunden og som inntrykk i hverdagen ellers. Tekster fra litteraturen kan dramatiseres og levendegjøres. En annen god ide er å ha en sangkiste med ting som aktiviserer og kan assosieres til en sang eller sanglek (heller enn sangkort) Det kan være et kostyme fra en person i en sang, en lyd, en leke fra lekekassen, eller lignende.

Billedbøker er også fantastisk inspirasjon. En god måte å formidle dem i samlingsstund er å ta bilde av sidene og vise ved hjelp av projektor.   

3) Kunst

Billedkunst og skulpturer kan inspirere barna. Heng opp og still ut i barnehøyde eller ta det med til samlingsstunden. Man kan studere, snakke om hva vi ser og tenker på. Kanskje vil barna lage egne uttrykk inspirert av denne kunsten.

4) Drama

Barn er dramatiske, derfor må samlingene inneholde litt dramatikk. Det behøver ikke bety at den som leder gå i rolle, men kanskje låne noen dramatiske virkemidler. Man kan bruke lyd, lys, rommet, rekvisitter og kanskje kostymer til å understreke stemning og budskap.

De voksne som ønsker og liker å ta på seg en rolle har en stor fordel. Da kan man konkretisere det abstrakte for barna, gjøre det håndterlig og levende. Diktet til Arild Nyquist er for eksempel en gavepakke med fire roller – en til hver årstid. Disse ber om å bli levende. Dersom barna får møte for eksempel ”Høsten”, ta på han, snakke med han og dele opplevelser vil kunnskapen om den bli nær, konkret og relevant.


Inspirasjon fra barndommen

Husker man tilbake til da man selv var barn, har man en uvurderlig kilde til inspirasjon, aktiviteter og kuriositeter til magiske samlingsstunder. Det som virket på deg som barn, virker på dagens barn også.   Barn bruker sansene mer aktivt enn voksne, om du henter opplevelser fra barndommen blir temaarbeidet samtidig mer sanselig (Sanselig = estetisk!) Tenk derfor over hva du huske fra årstidene da du var barn - hvilke sanselige opplevelser husker du? Hva likte du ved årstidene? Her er noen minner fra en personalgruppe i Bergen (og hva minnene kan brukes til i samlingene):

Høsten:
- Lukten av løv (La barna lukte!)
- Fargene på løvet (Pynt rommet til samlingen i høstfarger, la dem male med dem)
- Den første knasende isen på vannpyttene (Fortell om det og gjenskap lyden med matpapir. Lag eksperimenter med is! Frys ned, knus og knas!)
- Regn og støvler (Let opp ”røde gummistøvler” på youtube, lær sangen og ha en samling eller flere om stilige støvler!)

Vinteren:
- Vakkert med fallende snø (Konfetti i samlingen, la barna male snøvær)
- Gå på ski og fryse på fingrene (Lederen dramatiserer ”Jeg snører min sekk”, tar på ski inne og glemmer vottene ”hjemme”- hva skjer…)
- ”Jeg likte ikke å gå på ski som barn – for å komme framover, lekte jeg det satt en alv på hver tupp som kranglet om å være først” (Fortelle om det til barna og dramatisere med to fingerdukker)
- Snøballer (frys en ned og spar til sommeren, lag snølykt på et fat og sett på bordet til lunsj – hva skjer?)
- Snøhytter (Lage snøhytte inne med hvite stoffer, sølvglitter og juletrelys som pynt, eller ta samlingssund ute i en ekte snøhule!)

Våren:
- De første joggesko (Ha samling med alle skoene i en haug, finn par, hvem er de sine, la dem beskrive den, eieren setter dem på fløyelskledd utstillingsbord… ta bilde og la den stå til barna skal ut i våren)
- Blomster – særlig hestehov og løvetann (Ha en samling med utgangspunkt i en bunt løvetann i ulike stadier, skyte knopper, blåse frø, tegne med blomsten og lage snurrer av stilken i vann...)

Sommeren:
- Is! (Lag is og spis den – eller lag elegante kuler i glass og la barna pynte med parasoller og valgfri strø. Lag sydenis-skulpturer av modellerkitt i plastglass med stett)
- Sommerblomster og ”parfyme” (Lukte på blomster og lage egen sommerparfyme av bladene)


Årets tider til ettertanke

Her er noen fortellinger fra  magiske samlingsstunder om årets tider - der inspirasjon fra kultur, barn og voksne er tydelig:


Høsten – en liten gul mann

Jeg tok høsten inn i barnehagen en morgen – hentet greiner og blader og laget en utstilling bestående av ting fra naturen, en vannkanne, et par store støvler og en paraply, samt en skattekiste med gule klær.

Vi samlet barna utenfor rommet og ønsket velkommen med musikk (”morgenstemning” av Grieg) Jeg spurte:
- Hva ser dere i rommet i dag?
Barna rakte hender i været og det manglet ikke på observasjoner. Deretter spurte jeg:
– Hva får disse tingene dere til å tenke på?
Barna hadde ideer og assosiasjoner om alt fra Sabeltann sin kiste, nye støvler og høsten utenfor barnehagen. De fikk fortelle og forklare. Så spurte jeg:
- Hva kan vi bruke støvlene til, da?
- Ta dem på oss, vel…
Et barn fikk komme fram og prøve. Jeg gav henne paraplyen og barna begynte å fnise – de har visuell kompetanse og har satt vannkannen i sammenheng for lenge siden. Jeg stiller meg over henne med kannen og sier Sigbjørn Obstfelders dikt ”Regn, regn, øsende regn…” Så lar jeg det dryppe litt på paraplyen. Barna fniser og synes litt galskap er deilig å kjenne på.

Etter et par nye paraplybarn og litt søl, rettet jeg oppmerksomheten mot kisten, åpnet den og leste høstverset til Arild… Høsten er en liten gul mann. Jeg ville leke at jeg var høsten – ville barna hjelpe meg å kle på rett kostyme - Så klart!

Tilslutt ble jeg høsten – den lille gule mannen. Jeg hadde liten tid. Vinteren var rett rundt hjørnet og jeg var ikke ferdig med å lage høst. Kunne barna hjelpe meg? Hvordan?

Det endte opp med en tyve minutters arbeidsøkt der tre barn tok blader ned fra greinene og plukket med seg de fuglene og blomstene de kunne finne, fem malte grå himmel, fire sprang ut og laget fin søleblanding, fem laget sopp og en voktet døren så ikke vinteren kom seg inn. Da bjellen ringte kom vi alle tilbake til samlingsrommet og betraktet verket. Vi feiret med epler fra den hemmelige hagen bakom regnbuen – magisk!


Vinteren – en liten hvit dame

Vi hadde ei flott jente på tre år på avdelingen. Hun kunne mye – blant annet danse ballett. En morgen spurte jeg henne om hun ville være selveste vinteren i samlingsstunden. Det ville hun! Vi leste diktet til Arild og la en plan…

Noen dager etter var dagen der. Barna kom inn i samlingsrommet til musikk (A glimpse of light – fra Winter songs av Terje Isungseth) og ”scenen” var dekket av hvitt stoff. Under stoffet var det gjemt en stor kurvkiste og oppi den ventet en spent, liten dame. Jeg ønsket barna velkommen og fortalte at jeg møtte vinteren her for litt siden. Hun skulle vente her… hadde de sett henne? Nei – da er det bare en ting å gjøre – lokke henne fram med musikk. Jeg satte på musikk som klinget av frost og snø (Winterlude 2 – fra Winter nights av Al Di Meola) Nå rørte det seg under ”snøen”. Jeg åpnet lokket på kisten og der var hun – verdens vakreste vinterprinsesse. Hun stod der med strutteskjørtet sitt, tok noen piruetter som en spilledåseballerina og steg ut av kisten.  Hun hentet fram en kurv og delte ut luer til alle (Funnet i hyllene deres). Deretter, hentet hun en kurv med hvit konfetti og strødde om seg med grasiøse bevegelser. Så vinket hun farvel og la seg i kisten igjen. Barna var målløse og vinterprinsessen bukket elegant til full applaus.


Våren – fire gulgrønne jenter

Våren var kommet og jeg spurte fire glade jenter hva de likte best ved våren. Svaret var samstemt
– blomstene!

Noen dager senere spurte jeg dem om de kan hjelpe meg å få våren inn i samlingsstunden. De sprang ut, plukket og jobbet. Etter en femten minutter hadde vi laget en utstilling av blomster, jord og gress på et teppe av gulgrønn fløyel.

I samlingen studerte vi blomstene, fant ut hva de het og trakk vårsanger fra sangkisten. Så gjorde vi som Ronja Røverdatter og skrek vårskriket med fingrene i ørene.

Jeg kunne nå annonsere at hos oss er ikke våren en gulgrønn jente – men fire!

Jentene fikk komme opp og få applaus for den fine utstillingen. Deretter hentet jeg fram en kurv med fargede, florlette stykker med stoff. Nå var det på tide og få fargene inn i barnehagen også. Jentene delte ut farger fra kurven – et sjal til hver. Til slutt danset vi alle våren inn med ”Våren” av Vivaldi og flagrende sjal i alle farger.


Sommeren – en grønn gutt

Det var varmt og de fleste barna var å finne ved vannhullet – springen ved veggen.

Det var bare en gutt jeg savnet. Jeg fant han etter hvert bak lekeskuret med rumpa i været og en isboks i hånden. Mons var vår grønne sommergutt. Han ville aller helst være ute, grave i jorda, fange innsekter og studere dem.

Så fikk han øye på meg og utbrøt begeistret:
- Jeg har fanget en kaffebille!
Jeg satt meg ned og studerte den. Den var stor og rask – riktig flott. Jeg funderte
- Hvorfor heter den kaffebille mon tro?
- Kanskje den liker kaffe, tenkte Mons… Det må vi finne ut!
Vi strenet inn på kjøkkenet og hentet kannen, helte en skvett i en kork og la i isboksen.

Mons sitt engasjement tiltrakk seg flere nysgjerrige. De undret seg over kaffebillen. Ville den ha kaffe?

Billen vakte nysgjerrighet og interesse. Vi googlet på internett, fant flere fine bilder vi printet ut, kontaktet en billeekspert på museet og gjorde reasearch om biller som ekte journalister. Vi fant blant annet ut at i Egypt har de lykkebiller, at mange kaffebiller egentlig har andre navn, at vingene ligger gjemt under skallet, at de er larver som små og at ”Tordivelen og flua” er en veldig fin sang.

Til slutt ble det fem fine sommersamlinger om biller. Vi tegnet biller, laget dem i modellerkitt og hadde aktiviteter i tre uker til endes. Mons glimret som eksperten.

… Om vi fant ut om den likte kaffe – tja – det ble mindre kaffe i korken etter hvert som dagene gikk – kanskje den drakk når vi ikke så?

Til slutt slapp vi alle billene vi hadde fanget ut i sommeren igjen. Det måtte vi, ellers var vi dyreplagere, sa den lille grønne sommergutten, Mons.

Men dypt, dypt inne i skogen, på et
litt hemmelig sted – der sitter allerede høsten
med kofferten sin og gjør seg klar til å
komme tilbake.
Slik går årets tider rundt og rundt.
Gode venner som rydder opp etter hverandre,
som sår, planter og høster, som henger opp og
tar ned, som pynter og gjør det vakkert – hver på sin måte
om og om igjen
om og om igjen…
(Arild Nyquist)

Du finner mer om estetisk temaarbeid og samlinger i boka ”Magiske samlingsstunder” av Trude Anette Brendeland.

Dikt hentet fra ”Den store rim og regleboka”. Illustrert av Hans Normann Dahl Aschehoug 1993

News


Arkiv



Design by In Obscuro