19-02-2011
Eventyret om da snøen fikk farge
-ideer til formidling

Dette er opprinnelig en fortelling av Dan Lindholm. Han var norsk antroposof, lektor, forfatter, og en av pionérene i den norske steinerskolebevegelsen. 

Jeg har fortalt denne fortellingen for barna mange ganger. I min munn ble den omtrent slik som følger. Hvis du vil dramatisere eller fortelle den, bruker du dine ord. 

Da snøen fikk farge

Det var en dag mens jorden var ny. Alle ting hadde fått farge. Himmelen var blå, gresset var grønt og alle de vakre blomstene strålte med sine farger i sollyset. Bare en var fremdeles blank og fargeløs. Det var snøen. Den måtte vandre fra blomst til blomst og spørre så fint han kunne om han ikke kunne få litt farge av dem.

Først gikk den til Blåklokken
- Kjære, vakre blåklokke, kunne du gi meg litt av blåfargen din?
Blåklokken grøsset og snudde klokkene sine vekk fra den kalde snøen.
- Nei, tenk. Den vil jeg ha for meg selv!

Så gikk den til smørblomsten
- Kjære skinnende smørblomst, kunne di gi meg litt av din gullgule farge?
Smørblomsten likte ikke den kalde snøen og lukket blomstene sine
- Nei, tenk den er min og bare min. Ha deg vekk!

Nå var snøen så trist og lei at han måtte sette seg ned. Der fikk han øye på en vakker liten blomst. Det var en snøklokke.



- Nå er det bare deg igjen å spørre. Jeg har ingen farge fått. Ville du gi meg litt av din hvite farge?

Snøklokken syntes synd på snøen
- Ja, det vil jeg, svarte hun, like mild som en vårbris

Snøklokken skrapte forsiktig av en liten bit hvit farge. Da fargen traff snøen bredte den seg ut og snart stod han i den vakreste hvite kappe en kan tenke seg.

Som takk lar snøen snøklokken være den første blomsten som gleder oss om våren. Selv om snøen legger sitt slør over den blir den ikke skadet slik andre blomster gjør.

Hvis man ser nøye etter vil man oppdage at i midten av snøklokken mangler det fremdeles en liten bit med hvitfarge.



Eventyret som bordteater

Bordteater er en form for dukketeater der en bruker figurer for å dramatisere en handling (Beskrevet i "Dukketeater i barnehagen, Anita Berge) Det høres kanskje avansert ut når vi kaller det teater, men sannheten er at vi har brukt denne formen for formidling alle sammen. En hånd i været alle som har sittet med Bukkene brusefigurene og "lekt" eventyret foran barna i samlingsstunden...

Dette eventyret egner seg godt til å utvide repertoaret.

Slik kan du gjøre:

- Kjøp silkeblomster i ulik farge. Det trenger ikke være av samme slag som i eventyret, men man bør vite navnet på dem og bruke det i forestillingen.
Blomstene har ofte bøyelige stilker man kan lage en bue av så de står av seg selv. Man kan også feste dem til steiner eller lignende. Jeg har brukt halve kunstige gresskuler (Plantasjen)og tredd dem inni slik at de står stødig.



- Fest øyne på dem - f.eks. laget av filt og paljetter





- Den vanskeligste blomsten å finne i kunstig utgave er snøklokken, men man kan godt bruke en ekte plante. (I handel i blomsterbutikker - eller kanskje du kan grave opp en fra hagen?)



- Lag vinteren av en lang gjennomsiktig plastpose. Fyll et hjørne med flere poser. Det blir til hode. Tre en blyant inn i hodet og stram igjen med en gummistrikk. Da har dukken hode og styrepinne. Lag gjerne et hull i ryggen som du kan putte hånda inn i.

 

Lag øyne av filt og lim på.



Han trenger også en hvit kappe. Den kan du lage f. eks av kunstsilke kjøpt i hobbybutikk.




- Lag en enkel scene med en krakk og et grønt stoff. Det kan også være fint om du lager deg en fin bakgrunn f.eks. ved hjelp at et stort stoffstykke. Har du genser i samme farge, så ta den på!

- Finn deg en fin åpningsmusikk og en fin lyd til øyeblikket der Snøen får fin, hvit kappe. (F. eks. spilledåse og noen pling på en cylofon)

Da er det klart for å spille - f.eks som innslag i en samlingsstund.



Husk at øyekontakt trekker oppmerksomhet. Når du er fortelleren, ser du på barna. Når du vil barn skal følge med på dukkene, må du se på dukkene også. Gi blomstene ulik stemme og sørg for å bygge opp sympati til snøen. 

Ide til slutt- La snøen fly en runde med kappen sin blant barna, før han legger den over blomstene som ikke ville hjelpe han. Snøklokken får titte fram. Strø litt konfettisnø (Små biter med silke eller matpapir) mens du forteller at selv om snøn lar det falle noen fnugg om våren blir ikke snøklokken skadet av det. Til slutt tar du blomsten helt bort til barna så de får se at den mangler litt hvitfarge på "nesen" sin.


 
Pakk det hele sammen i en eske slik at du kan bruke det igjen og igjen.

News


Arkiv



Design by In Obscuro