14-01-2011

De tre kongsdøtre i Berget det blå
- norsk folkeeventyr

Dette eventyret finnes i mange utgaver - noen korte, noen lange og med ulike redningsmenn. Denne utgaven er noe forenklet og laget for å formidle i barnehagen. Lær det gjerne, fortell den med egne ord, utbroder litt her og der og barna lar seg trollbinde


Askeladden og kongsdøtrene i Berget det blå

Det var en gang en konge og en dronning som hadde ønsket seg så veldig barn. En dag møtte kongen en gammel kone som han snakket så vennlig med. Hun sa han skulle få tre døtre, men han måtte ikke la dem se himmelen før de alle var fylt 15 år.

Tre år etter hadde de fått de tre døtrene. Den eldste var snill, den mellomste snill og vakker. Den siste både snill, vakker og klok.

Dagen før den yngste skulle fylle 15 år ville de ut og se himmelen de hadde hørt så mye om. Det var en vakker dag og de hørte fuglene synge der ute. De gikk til vakten og han synes så synd på dem at de fikk slippe ut.

Da de var kommet ut i hagen kom et svært troll og fanget dem. Han tok de med inn i Berget det blå.

Det ble stor sorg i landet. Kongen og dronningen satte opp en belønning til de som ville finne dem. De skulle få så mye gull og sølv de ville ha og i tillegg skulle de få gifte seg med den prinsessen de ønsket.

Det bodde tre brødre der i nærheten. Det var Per, Pål og Espen Askeladd. Da de hørte om prinsessene og finnelønnen ville de alle forsøke å redde kongsdøtrene.

De la i vei alle tre. De tok en sti som førte dem lengre og lengre inn i skogen. Da det mørknet kom de til en hytte i skogen. Der sov de den natten, men morgenen etter var de så sultne. Espen og Pål gikk for å jakte. Per ble igjen. Da de kom tilbake hadde Per fått et skikkelig blått øye. Han fortalte at mens de var borte hadde det kommet en gammel, krokete kar og bedt om litt penger. Per hadde git ham en krone, men han mistet den i golvet. Da Per ville plukke den opp slo gamlingen han i øyet og gikk derifra.

Pål lo seg skakk, skjøv de andre ut døren og ba dem gå på jakt mens han skulle passe huset. Da de var gått skjedde nøyaktig det samme. Den gamle karen banket på fikk en krone og gav Pål et blått øye.

Til slutt ville Espen Askeladd også passe huset. De to brødrene lo godt og lenge. Dette ville aldri gå bra, men de gikk til slutt.

Da de hadde gått banket det på døren. Det var den gamle karen igjen
- Har du litt penger til en gammel stakkar
- Nei, penger har jeg aldri hatt, men kom inn så skal du få litt mat så snart den er ferdig, sa Askeladden
Det likte den gamle å høre. Han spiste seg god og mett og da han skulle gå bukket han dypt og hvisket Askeladden i øret hvor han kunne finne inngangen til Berget det blå.

Da brødrene kom tilbake fortalte Askeladden dem alt sammen. De ble så glade - nesten som om de hadde funnet prinsessene allerede.

De spiste og gikk videre mot berget. Nesten fremme fikk de øye på en firkantet torvtue. Den gamle karen hadde sagt at under den ville de finne inngangen. De løftet vekk mosen og fikk se et dypt hull. Hverken Per eller Pål våget seg ned. De mente det var best lillebroren fikk prøve. De festet et tau om livet hans og firte han ned.

Der nede gikk han inn i en annen verden. Det var enger, gress og himmel. I det fjerne så han et vakkert slott og dit gikk han. Han krøp inn et vindu, klatret opp en trapp og stod plutselig i prinsessenes rom.

De ble så forskrekket da de så ham
- Hva gjør du her, spurte den eldste.
- Jeg er kommer for å redde dere, sa Askeladden
- Er du tullerusk, sa den mellomste. - Trollet kommer snart hjem. Han vil lukte deg og da er det ute med oss alle
- Jeg vet hva vi gjør, sa den yngste - Vi kan klare å lure ham. Vi sier det kom en kråke med et menneskebein i nebbet. Så pjusker vi trollet i håret, slik som han liker så godt. Da roer han seg. Når han har sovnet tar Askeladden sverdet i kroken der og hogger hodet av ham.

Det tok ikke lange stunden før trollet kom trampende - stor, svær og farlig. Han ropte:
- Det lukter menneskeblod her!
- Det var bare kråka som kom med et bein, svarte prinsessene.
 i kor. - Sett deg ned så skal vi pjuske deg litt i håret.
Trollet gjorde som de sa og da han hadde sovnet, hoppet Askeladden fram fra gjemmestedet sitt og hugde hodet av ham.

Kongsdøtrene var fri. De sprang mot hullet Askeladden var kommet ned gjennom og han hjalp de alle opp. Per og Pål dro prinsessene opp av hullet en etter en, men da alle var kommet opp stengte de hulen med en stor stein. Askeladden lot de være igjen.

Da de kom tilbake til kongen var det jubel og fest. Per og Pål sa at de hadde reddet prinsessene. De ville gifte seg med de to eldste døtrene.
De to eldste hadde ikke lyst, men kongen hadde allerede lovet dem bort. De turte ikke si ham imot.

Nå ble det stelt i stand til bryllupsfest. Imens gikk Askeladden alene nede i den andre verden. Han gikk tilbake til slottet og vandret fra rom til rom. Han så på alle de vakre tingene og fant en gullnøkkel. Ikke lenge etter fant han en kiste. Nøkkelen passet og Askeladden tittet oppi. Der lå det en fløyte. Han blåste i den og snart landet en gullørn ved hans side.

Gullørnen bad om litt kjøttmat. Askaladden fant det til han og ørnen bukket takknemlig. Nå hadde den fått nye krefter. Han bad Askeladden sette seg på ryggen hans så skulle ørnen fly han hjem. Med ørnekreftene kom de seg ut av hullet og landet nær kongsgården.

I kongsgåren var alle pyntet til bryllup. Men akkurat i det prinsessene skulle få på seg ringene tro Askeladden fram.
- Disse to er ikke det de gir seg ut for å være. Det var jeg som reddet prinsessene!
Kongen trodde ikke på han. Da tro den yngste prinsessen fram
- Han har rett. Det var Askeladden som reddet oss!
Kongen kunne ikke annet enn å tro sin yngste datter.

Per og Pål listet seg vekk, men Askeladden blåste i fløyta og ørnen kom flygende. Han plukket de to brødrene opp og fløy avsted med dem begge.

Askeladden fikk gifte seg med den prinsessen han likte best. Det var selvsagt den yngste. Hun som var både snill, vakker og klok. Til alt hell ville hun også ha han.

Så levde de lykkelig alle sine dager...


Ideer til formidling av eventyret:

Dette eventyret egner seg godt som muntlig fortelling. Trenger man fortellerrekvisitter kan tre kroner i ulik størrelse være en ide.

Her er tre jeg laget av pyntepotter fra Plantasjen (De er til 50% akkurat nå)


før pynting:


Ved hjelp av fine bånd, noen perler og en limpistol ble de adskillig mer eventyrlige...

En gullnøkkel og en fløyte kan også gi fortellingen spenning. Hva om dere blåste i den og gullørnen faktisk kom til dere. Det hadde vært noe i samlingsstunden!(Det kan være en håndukke eller en voksen i rolle - med vaskehansker på føttene og gullstoff over ryggen - tenke å få sitte på ryggen til en slik eller gi den havrefras fra hånden)

Eventyret kan også  lages som bordteater: Finn to bruskasser og en krakk e.l.. La en være kongsgård, en hytte og krakken et blått berg. Gjør dem fine ved hjelp av stoffer. Legg stoffet på krakken slik at det blir en hule under. Til å spille rollene kan dere bruke figurer eller dukker. Fuglen kan f. eks være en hånddukke (trenger ikke være en ørn)  

Eventyret kan dessuten dramatiseres eller lekes. Bjørg Mykles metode "Stasjonslek" er ypperlig å bruke her. Den går ut på å lage ulike rom på avdelingen som stemmer med stedene/stasjonene i eventyret (Kongsgård, hytte, berget med trollet) Man tilfører rekvisitter og utstyr slik at alle stedene ser spennende ut å være på. Så diskuterer man med barna hva som kan foregå på hvert sted og hvem som kan bo der, så fordeler man roller  og leker. 

Stasjonslek er en frodig metode der barna ikke trenger følge hovedpersonen hele veien. De er med på sin del og leker på og mellom stasjonene.

(metoden er avhengig av at barna har hørt eventyret noen ganger først)

Avslutt gjerne denne seansen med et bryllup. Da kan lunsjen være bryllupsmiddagen og være en del av leken.

Lær noen nye eventyr, så har du et repertoire å hente fra. De fleste av oss kjenner Bukkene Bruse, men barna trenger at vi har fler eventyr å by på. Da blir man ikke tom i en hverdag der praktiske sysler har en tendens til å ta oppmerksomheten.


I 2008 laget Oslo nye en forestilling av dette eventyret. kanskje kan bildene derfra inspirere. (Bildene hentet fra www.oslonye.no) Dukkene er laget av Sigrid kristoffersen og scenebildet av Hans Petter Harboe



For flere fine bilder se www.oslonye.no

News


Arkiv



Design by In Obscuro