13-12-2010

Julen viser vei til temaarbeid

Nå er det jul i barnehagen. Vi smiler vi og springer på loftet for å hente ned kassene med røde gardiner, småkakeoppskrifter, lys, musikk, formingsideer, røde duker og spennende kalendere. På et blunk oser avdelingen av varme, tradisjon, forventing og gode stemninger. Julen omslutter oss på alle kanter. Hele sanseapparatet er i sving – gode lukter, smaker, fortellinger og opplevelser som gjør ”Jul” til det mest magiske temaarbeidet av dem alle.

Mange forteller at de trenger ideer til å skape bedre samlingsstunder og få sving på temaarbeidet i barnehagen. Da kan julen inspirere og gi ideer som kan overføres til andre tema

Hva gjør vi for at barna skal bli kjent med julen?

Stemning
Julen er en stemningsfull tid. Det er mørkere ute, vi skrur oftere av taklyset, tenner stearinlys og demper stemmene våre. Vi blir mer enn vanlig opptatte av å pynte rommet. Vi dekorerer, tar ting fra naturen inn, lager kranser, juletrepynt, henger opp hjerter og lar den røde fargen gå igjen. Julen er en tid for estetikk.

Stemningen i et rom er avgjørende for barnas læring, sier den danske pedagogen Kaj Struve i sin bok “Stemninger - om estetikk og læring”. De sanser raskt om de føler seg trygge, om de kan være seg selv, men også om rommet er interessant, gir energi og om man får lyst til å være der.

Når julen fyller rommene, merker barna det. Vi skaper stemning der målet er tydelig: Barn og voksne skal kjenne at “her er det godt å være”. Det kan vi gjøre ved hjelp av ytre virkemidler, som lyd, lys, farger og dekorasjon, men vi gjør det også i kraft av oss selv. Kanskje smiler vi mer i julen, deler ut varmere klemmer og oser litt mer godhet for ungene?

Den beste dagen i året er for mange Luciadagen. Hvorfor det? Det er stemningen - de hvite klærne mot mørket og de tente lysene, lussekattene, smilene, inderligheten og foreldrene som kanskje venter på å få høre dem synge.

God stemning i rommene kan man ha som mål i andre måneder av året også. Vi kan fortsatt skru av taklyset en gang i blant, selv om kalenderen viser april. Hvem har sagt at juletrelys kun kan skape stemning i desember? Hva med en lysfest i vintermørket, faste eventyrstunder med kandelaber som eneste lyskilde eller lommelykttur i mørke rom. Kanskje kan man lage en glitrende stjernehimmel i februar og legge seg ned å filosofere med barna?

Vi kan fortsette å ta naturen inn resten av året også, pynte opp og bruke farger bevisst.  Hele rommet kan ose tema og gi barna gode inntrykk. Har man “livet i havet” som tema kan en for eksempel bytte til blå eller turkise gardiner, henge fiskegarn med hjemmelagede fisk i taket, legge steiner og skjell i gjennomsiktige vaser på bordet, la lyden av bølgeskvulp fylle garderoben, henge opp bilder med sjømotiver i barnehøyde. La det ikke være noen tvil når man trer inn på avdelingen – “her jobber vi med livet i havet for tiden - og vi nyter det!”

Stemning i form av inderlighet, anerkjennelse og godhet for ungene skal alltid være et mål for de voksne. Kanskje kan stemningsfulle rom hjelpe oss:

En student som var med i en magisk temasamling med estetisk stemning uttrykte seg slik etterpå: “Det var så godt å være der inne, som om tempoet var satt ned og jeg ble snillere”

Sanselige inntrykk og uttrykk
Når det er jul er hele sanseapparatet i sving. Da er vi voksne ofte ekstra flinke til å legge til rette for variert aktivitet og la barna lære med hele kroppen. I jula får de trykke følsomme fingre i myk deig, boltre seg med glitter og maling, kjenne duften av nybakte pepperkaker, høre julemusikk, smake god mat og få vakre synsopplevelser i rommene.

Vi kan være like gjennomførte og bevisste på å skape lignende sanseopplevelser i forhold til andre tema. Om temaet for eksempel er “eventyr”, tenk over hvilke sanseopplevelser en kan knytte til dem. Hva lukter eventyrene, hva smaker de, kan vi spise noe eventyrlig sammen? (Kanskje fenalår og flatbrød, rømmegrøt, lefse med kanel og smør…) Hva skal barna få kjenne og ta på? Hvilken musikk skal de få lytte til og forbinde med eventyret? Hva skal de få forme med sine fingre og hvilke gode synsinntrykk kan de få?

Kanskje kan de få møte Askeladden, kjenne på lusekofta hans, høre han fortelle om da han kappåt med trollet, spille seljefløyte og munnharpe og lukte på osten han har i skreppa si. Kanskje kan de også få pakke sine egne skrepper og bli med han mot Soria Moria slott?

Hvis hele sanseapparatet skal i sving, begynner en kanskje ane at man trenger lang tid på hvert tema. Her kan det tegnes, males, formes, danses, bygges, fortelles, spilles, lyttes, bakes, luktes… Ofte synes vi julen blir litt stressende. For å få tid til alle gjøremål kunne noen kanskje tenke seg at adventstiden varte enda noen uker. Vi har bare 24 dager å la sansene dvele i. Vi trenger ikke ta med oss julestresset til andre temaarbeid. Vi har tid nok til å velge å roe ned med ett tema om gangen – tre måneder, et halvt år… noen holder på i et helt år med samme tema.

Tradisjon og gjentakelser
En grunn til at vi er magiske over en lav sko når det er jul, er at vi voksne har temaet under huden. Vi kjenner desember ut og inn og har et personlig forhold til tiden vi er inne i. Vi husker den fra vi selv var små og knytter minner og tradisjoner til den. Vi kan lukke øynene og hente fram minner, forestillinger og fortellinger – om Jesusbarnet, snekker Andersen og bygda som glemte det var jul… Vi knytter sanger og melodier til – glade Jul, musevisa, sølvguttene… Disse opplevelsene gjør nok at vi formidler “Jul” med ekstra glød. Barna merker det.

Når det har vært snakk om samlingsstunder og temaarbeid har mange voksne uttrykt at de går tomme for ideer. Da kan man spørre seg – har man noensinne gått tom på temaet “jul”? Vi går ikke tomme på tema vi kan så mye om, kjenner godt og har under huden. Det er derfor en god ide å lage seg noen romslige tema som kan gjentas år for år. Man trenger ikke nødvendigvis gjenta hele planen, men deler av den. Man kan tillate seg selv og barna å bli god på noe - samle kompetanse, bøker, filmer, sanger, fortellinger, musikk, esker med ting, stoffer,  formingsideer og så videre. Det er bedre enn å sprette fra tema til tema, år for år og måtte finne opp kruttet hvert eneste år.  

Barn liker det dessuten gjentakelser (så lenge de ikke blir så mange av dem at det blir kjedelig). De vil oppleve et tema på en ny måte året etter – de er blitt et år eldre. Gjentakelser kan gi barna en slags trygghet om at de har vært i temaet før, de kan allerede noe om det, samtidig som det skaper forventing: Jeg husker i fjor. Da nisset fjøsnissen nissestreker og satte igjen en hel sekk med godsaker til oss. Lurer på om det samme skjer i år?

Når vi gjentar tema kan vi skape tradisjoner. Tradisjoner skaper kultur og kultur skaper barn, voksne og barnehager med sterk identitet.

La julen innta barnehagen som den pleier, fyll alle rom og la den lage spor i store og små. Når den er over, kan vi tenke tilbake. Hva var det vi gjorde med rommene? Hvordan sørget vi for inntrykk og uttrykk? Hvordan aktiviserte vi sanseapparatet? Og ikke minst: Hva kan vi låne fra julen som temaarbeid og ta med oss videre som inspirasjon tilbearbeiding av andre tema i året som kommer?

(Deler av artikkel i Verktøykassa 4 2010) 

News


Arkiv



Design by In Obscuro