02-12-2010
Samlingsstunder med svung for de minste

Denne dronningmauren på to år har all makt over tid, rom og sine undersåtter. Hun bestemmer at vi skal synge Bæ, bæ lille lam for hennes mauregg.

Det kan være vanskelig å holde samlingsstund med ett, to og treåringene i barnehagen – de med bleie som har stort behov for å røre seg, ta på, smake på og sanse med hele seg når de tar til seg verden. Derfor får de også et varierende tilbud i samlingene rundt omkring.

I mange år holdt jeg tradisjonelle samlingsstunder med rutiner og fastspikret innhold for de yngste. De aller minste var trygt plassert i tripptrappstoler uten mulighet til store krumspring. Av og til hadde vi fine stunder sammen, mens andre ganger ble barna utålmodige og viste liten interesse. Da var det fristende å la være å legge arbeid i denne stunden fordi ”de små klarer ikke konsentrere seg så lenge likevel”.

Formen på samlingen og metodene jeg brukte, var de samme som for de store barna. Jeg hadde arvet dem av mine øvingslærere som hadde arvet dem av sine. Så fikk jeg nye kolleger og en rullegardin gikk opp: Mine samlinger hadde gått på mine stivbente, voksne premisser – nå oppdaget jeg sakte men sikker hva små barn kan. Jeg lærte av mine inspirerende kolleger og assistenter at samlingsstund med de minste kan være vakkert, rørende og morsomt. Av barna lærte jeg å la entusiasme, glede og spontanitet løfte taket. Jammen klarte de å myke opp selv den stiveste voksen.

Mine forestillinger om hva en samling var og måtte være, ble utfordret. I denne barnehagen lærte jeg at en samlingsstund er et sted der vi samles og gjør noe fint sammen.. Hva som skjer der er opp til oss.

Små barn kan være imponerende tilstede og konsentrerte så lenge vi tar utgangspunkt i hva de liker og kan. Med små barn kan man ha samlinger på inntil en time og tilstedeværelsen kan være like intens hele veien!

Hva er det små barn kan?

 - De kan bruke sansene sine.

De liker å smake på, ta på, lytte til, riste på og undersøke, derfor må samlingen være full av sanseinntrykk. De liker litt teatralske virkemidler som appellerer til sansene. Vi liker å skru av taklyset, sette på stemningsfull musikk og lar en spot lyse opp en liten utstilling med ting som vi tar utgangspunkt i. Barna kommer inn og setter seg så studerer vi tingene i utstillingen sammen, snakker om det, lar det gå rundt så alle får kjenne og kommentere. Tingene kan være utgangspunkt for en sang, en fortelling eller at barna får fortelle. Noen ganger inviteres det til at vi skal lage noe sammen (f. eks. en rull med papir og maling eller ingredienser til vaffelrøre)

 - De kan bevege seg.

Ett, to og treåringene liker å rulle, snurre, stupe kråke, løpe og hoppe og mange av dem liker å danse. Samlingsstunden må derfor ha variasjon mellom bevegelse og ro. Vi kan ta fram bevegelsessanger og sangleker. Vi kan også dramatisere og leke med hele gjengen - kanskje alle bukkene må gjennom en hel hinderløype før de komme til broen. Vi kan fly med sommerfuglvinger av silke og gi hverandre humleklemmer. Dessuten: Vi kan danse! Hos oss er favorittene Wienervals og halling.

 - De kan lese kroppsspråk

Gruppen med ett- til treåringer har stor variasjon i språklig utvikling. Ordforrådet varierer stort, men en ting er likt for alle: De er flinke til å plukke opp budskap, følelser og stemninger på måten vi bruker kroppen vår. Istedenfor å skravle kan vi voksne prøve å bruke færre ord og et tydeligere kroppsspråk. Det hjelper på uttrykket hvis vi tar vekk stolen vi ofte sitter på når vi holder samling.

 Små barn har dessuten sans for fysisk humor, så litt titttei, kiling, opp ned-humor, snubling og klemming må det også være rom for.

 - De kan vise følelser og entusiasme

De yngste barna er uttrykksfulle. Det blir en trygg atmosfære i rommet om vi møter dem på følelsene de uttrykker. Når gleden og begeistringen tar dem, kommer den til uttrykk som høye hvin, latter og spontane klappesalver. I samlingsstunden må vi ta vare på slike spontane uttrykk. Vi voksne henger oss ofte på og lar begeistringen ta tak i oss også. Vi jubler av såpebobler og hviner av konfetti, ler av kilende påfuglfjær og hmmm’er høylydt når vi deler en kurv med jordbær og blåbær på strå.

 - De liker rutiner og gjentakelser

Fra de ”gamle” samlingssundene tok vi med oss barnas sans for rutiner og gjentakelser. De liker kilingen i magen når trollemor ”buffer” for førtiende gang. Rutiner og gjentakelser skaper trygghet og forventninger. Vi gjentar ofte hele samlingsstunder, men også visse aktiviteter går igjen. Blant dem er forundringskisten (En kiste vi studerer, rister på og undrer oss over hva som kan være i) og sangkisten (Fungerer som sangkort, bortsett fra at det er ting vi trekker opp av kisten, ting som aktiverer – et rytmeegg til boomchika-sangen, et teppe til hokus og pokus…)

 Formen på samlingen må dessuten ha gjentakende elementer: Vi samler barna utenfor rommet, de kommer inn til musikk (Fast kjenningsmelodi etter tema) og setter seg med hvem de vil på matter på golvet, deretter innleder en voksne med utstillingen og alt kan skje derfra. Vi avslutter med en fast sang, sier ”takk for samling!” og applauderer for hverandre.

 - De liker å lære

Ett, to og treåringer liker å lære om seg selv, hverandre og den verden de kjenner. Man kan derfor mer enn gjerne ha en rød trå fra samling til samling. Vi jobber med temaarbeid akkurat som de store. Da velger vi ut et stort, romslig og aktuelt tema vi bruker lang tid på. Det kan være ”Livet i fjæra”, ”dyr på gården”, ”småkryp” og så videre… Et tema kan farge innholdet i samlingene minimum tre måneder. Slik rekker barna og vi å fordype oss og smake, se, lukte, føle, lytte og bevege oss gjennom temaet.

 - De kan leke

Små barn kan eksperimentere, manøvrere og bruke ting å leke med. En god metode som tar vare på deres måte å leke på er Heuristic play eller oppdagende lek. (Ellinor Goldschmied) Den går ut på å lage en lekende stund ved å presentere en kiste, kurv eller kasse med spennende innhold for barna (Ikke leker med spesiell lekefunksjon som biler og dukker, men hylster, rør, baller, ting fra kjøkkenskuffen o.s.v.) Barna får så leke med tingene slik det faller dem inn. Vi voksne henger oss på og ser hvor det bærer hen.

Denne metoden passer fint til temaarbeid i samlingsstunden. En gang ”havet” var tema blåste vi opp en gummibåt og fylte dem med ting vi voksne assosierte med livet i havet. Det var blant annet en konkylie, et krabbeskall, glatte steiner, skjell, tørket tang, tørrfisk, dekorgarn (sparkjøp) en florlett gardin med fisk på (Ikea), garnblåser av ulike slag, hjemmelagde fiskestenger, laminerte bilder av fisk og mye annet spennende. Vi dekket båten med et stoff, barna kom inn og satte seg, vi tok stoffet av og vinket dem nærmere. De lot seg ikke be to ganger. Vi voksne lente oss litt tilbake og lot barna ta initiativ til lek, noen ganger hjalp vi dem videre, supplerte med en sang eller ble med på fisketur i båten. Vi gjentok denne samlingen flere ganger og den ble ikke lik en eneste gang.

Små barn kan også late som. Vi legger ikke opp til lange, kompliserte dramaforløp, men enkle late som-sekvenser. Små barn liker ofte å leke en eller annen form for ”hus” eller ”fest”. De er rever på å servere ”kaffi”. Da dekker vi bord, kler oss kanskje litt ut og leker sammen med dem. Jeg har vært med på teselskap utenfor dronningmaurens tue (som vi og barna bygget inne med masse kvister), jeg har vært på fest på setra hos Bukkene Bruse, lekt bursdag med Kvitebjørn og feiret bryllup mellom froskeprinsen og prinsessen – store opplevelser med små barn!

 - De har sans for bilder

Barn liker å se på bilder og snakke om det de ser. Det ser vi når de ivrig tar for seg billedbøkene på avdelingen og prater i vei om bildene som henger i deres høyde på veggen. Det er derfor en god ide å bruke lerret eller veggen til å presentere bilder. Man kan la bildene komme fra lysbildeframviser, overhead og kanskje aller best; projektor. Man kan vise foto av barna, av sidene i favorittbilledbøkene, billedkunst hentet fra nettet … mulighetene er uendelige.

 
Et hav av muligheter

Samlingsstund med de yngste er lærerikt og engasjerende så lenge man lar barna vise vei for hvilke metoder og opplevelser man fyller den med. Det er dessuten viktig å løfte fram og diskutere de gode opplevelsene man har hatt, de gangene man har ”fått det til”, sette fingeren på hva som kjennetegnet de stundene og gjenta metodene. Da kan alle som vil lære å skape magiske samlingsstunder som virker på barn og voksne.

Jeg fikk en gang være med på en enkel samling med en assistent som viste meg havet av muligheter som lå foran oss:

Vi samlet oss utenfor døren og kom inn i et rom til lyden av bølgeskvulp og musikk som gav assosiasjoner til havet (CD). I en krok var det laget til en liten strand ved hjelp av et florlett blått stoff og litt sand. Hun som skulle lede satt på stranden og vinket oss nærmere. Vi satte oss på matter i halvsirkel langs stranden. Nå så vi alle skattene som lå der. Det var, skjell, krabbeskall, en kråkebolle, noen glatte steiner, slipte glasskår og mye annet spennende, deriblant noen små ”skatter” barna hadde selv funnet på stranden noen dager før. Hun som ledet tok opp en og en ting etter tur. Vi studerte tingene, fikk ta og lukte på, snakket om dem, hva de het og hvem som hadde funnet dem. Noen av tingene kunne vi knytte en sang til. Så fikk barna låne en fiskestang og for hver gang vi kastet snøret ut fikk vi en gelefisk på kroken - Nam! Deretter fant vi et sneglehus og lot ett og ett barn som hadde lyst komme fram og være vesle Hansemann i sangen ”I den fine, hvite sand” av Halvdan Rasmussen. Det er en vakker, liten vise som handler om en gutt som sitter så stille han kan i den hvite sand for ikke å skremme vekk sommerfuglen som har satt seg i håret og en snegl som sitter på hans tommelfingernegl. Så var samlingen slutt, vi sa ”takk for samling”, vinket og ruslet ut til bølgeskvulp, fulle av glede over å ha delt en fin stund sammen.

 

(Utdrag fra artikkel i Verktøykassa 3 2010) 

News


Arkiv



Design by In Obscuro