01-12-2010
En hjertelig julekalender

I november dukket det ordet “bestevenn” opp i vår barnehage. Foreldre, besteforeldre og andre voksne viste barna interesse ved å spørre hvem de hadde som bestevenn i barnehagen. Det var godt ment, men resultatet ble lange, opprivende diskusjoner ved bordet om hvem som var hvem sin beste venn. Barna oppfattet at man helst skulle ha bare èn eller høyst to hver. Derfor ble noen inkludert, mens andre ble ekskludert. Diskusjonen ved bordet førte til noen smil, men også mange, mange tårer.

Det året fikk vi en ny julekalender.

Vi laget en kjegle av hønsenetting, smurte den godt inn med lim og strødde på grønt glitter, paljetter og stjerner. (Man kan også spraye den med dekor- eller glitterspray) Deretter festet vi gardinklyper og funklende, små lys på og hang den på veggen. Den så ut som et litt annerledes juletre og vekket nysgjerrighet fra første stund.  Hva skulle henge i klypene?

I tillegg kledde vi en stor eske med rød fløyel og sløyfe slik at den så ut som en kjempepresang. Vi fylte også en julesokk med 21 ulike røde filthjerter. Da var kalenderen klar – en bestevennkalender!



Det ble en idè vi gjerne låner bort.

Hver morgen i desember lurte vi et barn opp i esken. I samlingen spurte vi om de andre kunne gjette hva som var i dagens kalenderpakke. Deretter pakket vi høytidelig opp. Hver morgen fikk vi en flunkende ny bestevenn til avdelingen, noen dager til og med to! Den som ble pakket opp fikk sitte på fanget til en voksen mens de andre fikk fortelle hva de likte med akkurat denne vennen. Det var fantastisk å se de røde rosene i kinnene til den heldige når runden var over. Det var en god øvelse i å gi hverandre positiv oppmerksomhet.

Dagens kalenderbarn fikk så velge en julesang (hver sang var konkretisert med en ting i en kiste barna trakk fra) Deretter fikk det tre hånden ned i den spennende julesokken, trekke opp et filthjerte og feste den med en gardinklype på treet. Hvert hjerte hadde sin personlige utforming og etter hvert ble treet fullt av røde hjerter. Jubelen stod i taket da vi pakket opp en og annen voksen også.

Etter årets kirkebesøk kom et av barna på at Jesusbarnet sannelig burde hatt sitt eget hjerte, så slik ble det.

Treet ble derfor et synlig bevis på hvor mange bestevenner det faktisk er mulig å ha i en barnehage. Det fikk pynte opp på avdelingen langt ut i det nye året.

(Artikkel på trykk i Verktøykassa 4 2010)

 

 

 

News


Arkiv



Design by In Obscuro