24-01-2014
De små dikterne og fortellerne

«- Du skjønner vel at ikke Pippi lyver på ordentlig. Hun bare finner på en masse rare ting.
Pippi så ettertenksomt på Tommy
- Av og til snakker du så fornuftig at jeg er redd det kan bli noe stort av deg.»

Den beste fortelleren jeg vet om heter Louise og er fem år. Hun kan allerede noe mange voksne må på kurs for å lære: Hun kan fortelle så vi andre
får bilder i hodet. Hun har evnen til å forme fortellingen etter vår reaksjon. I øyekontakten med oss, lades Louise og fortellingen når nye høyder. Sjansene er store for at hun mister denne evnen på vei til voksenlivet.

En mandag morgen tar Louise ordet ved bordet.
- Vet dokke ka? Eg va hos Mormor i helgen og der skjedde det nokke rart…
Hun har vår oppmerksomhet
- Vi skulle bake boller, sant. Så laget vi deigen - en svææææær bolledeig.
Vi har allerede bilder i hodet
- Så fant vi ut at vi ville spille stigespillet mens vi ventet på at den skulle vokse.
«Det var lurt», tenker vi
- Men, vett du ka?!  
sier hun og klasker hånden i bordet. Spenningen tar seg opp
- Så glemte vi deigen!
Hun tar hånden over munnen og gjør store øyne. Med sine fortellertekniske gester får hun oss til å tenke … og hva skjedde så...
- Deigen bare vokste og vokste… Så rant den over kanten og ned på benken
Tiden står stille. Louise får vår fulle oppmerksomhet. En stjerne tennes i hennes øyne. Nå lades hun. Hun retter seg opp i ryggen og øyner en mulighet til å heve dramatikken et hakk…
- Den bare este ut. Så rant den ned på golvet. Den ble større og større og fylte nesten hele kjøkkenet…
Hun immiterer en hevet kjempedeig slik bare en god forteller kan. Da tipper fortellingen virkelig over i science fiction…
- Wææææ et deigmonster. Nå kommer eg og tar deg!!!»
Hun tar en pause. Venter på reaksjoner.
- Uffda, hva skjedde så.. sier jeg og lurer på hvordan hun skal fortsette fortellingen etter denne spenningstoppen.
- Vi tok han, vi, meg og mormor.
sier Louise og jeg hører nesten superheltmusikken som soundtrack i det fjerne.
- Mormor har masse kniver på veggen (magnetlist!) Vi skjærte i den. Det ble veldig , veldig mange boller!
Puh! Fortellingen er i havn. Hun nikker fornøyd og legger armene tilfreds i kors og søker anerkjennelse i blikkene til de andre.

Noen har fulgt fortellingen helt til enden med den største selvfølgelighet. Men de fleste vet ikke riktig hvilke signaler de skal sende tilbake. Noen blir urolige på stolen og kikker bort på meg. Så kommer det jeg frykter må komme…
- Louise, lygar, sier en av barna stille (Lyver på bergensk)
Noen nikker og andre henger seg på…
- Louise lygar alltid!

Louise synker sammen. For noen sekunder siden var hun på toppen av verden. Det gjør vondt å falle slik. Øyeblikket er skjørt. Hva gjør jeg nå?

De andre barna har for så vidt et poeng. Louise ljuger, ofte, så det synger. Barna har lært at det er galt å lyve. Vi har et samfunn som verdsetter ærlighet. Bare unntaksvis kan vi akseptere en grovbygd kar i ei rorbu som forteller om altfor store fisk og huldrelokking mellom fjellene. Jeg tenker så det knaker. Hva skal jeg svare? Jeg tenker raskt tilbake på de beste historiefortellerne fra min egen barndom – min farmor, min far og onkel Hans. De kunne skrøne – forteller røverhistorier så vi fikk hakeslepp. Det var spennende, fantastisk og vi elsket det. En god muntlig forteller kan gi uforglemmelige opplevelser – og gode fortellere er sjeldne.

 - Jo, ja… svarer jeg… Det kan hende ikke alt var helt sant, men når vi ljuger mens vi forteller er ikke det nødvendigvis galt. Da kan det også kalles å skrøne eller å dikte. Noe av fortellingen har hendt på ordentlig, men for å gjøre den ekstra spennende er det lov å dikte litt. Gode fortellere gjør det og Louise er en god forteller. Jeg liker når Louise gjør det. Da blir fortellingene hennes så spennende.

Jeg vet ikke om svaret mitt holder. Dette med løgn og å dikte fortellinger må vi nok snakke mer om. Heldigvis ser jeg Louise rette seg opp…
- Skal jeg fortelle mer?

 
Vi har alle noen gode skrønemakere i barnegruppa. De fleste blir avslørt som løgnere lenge før de få utviklet sine dikterevner. Men i en digital verden trenger vi fremdeles de gode historiefortellerne som kan formidle med ekte øyekontakt. Barna trenger å oppleve at historier de har skapt med kraften fra sin egen fantasi, blir satt pris på. Kanskje er det de som blir forfattere en gang?



Jeg syns man kan man snakke med barna om forskjellen på løgn og en god historie. Vi skal ikke lære barn å lyve, men å dikte er noe annet. Kanskje kan vi lage vårt eget skrønemakeri og fortelle fiskehistorier som ingen før har hørt maken til? Skrøner og røverhistorier er morsomt å holde på med… bare spør Pippi Langstrømpe.

 “- Nå skrøner du! sa Tommy.
Pippi stod og funderte en stund.
- Ja. Jeg skrøner, sa hun sørgmodig
- Det er stygt å lyve, sa Annika, som endelig våget åpne munnen.
- Ja, det er svært stygt å lyve, sa Pippi enda mer sørgmodig.- Men du skjønner, jeg glemmer det, jeg. Men åssen kan jeg snakke sant bestandig, jeg som har en pappa som er negerkonge, og som har seilt omkring på havet hele livet. Og forresten, sa hun og strålte opp med hele det fregnete ansiktet sitt, - forresten skal jeg si at i Turakamala er det ikke et eneste menneske som snakker sant. De bare lyver hele dagen. Begynner klokken syv om morgenen og holder på helt til kvelds. Så hvis jeg skrøner litt av og til, så kommer det bare av at jeg har vært litt for lenge i Turakamala.
- Vi kan vel være venner for det?
- Klart! Sa Tommy og tenkte at dette blir nok ikke en av de kjedelige dagene.” (Fra "Pippi Langstrømpe", Astrid Lingren)

Turakamala er et spennende sted hvor fantasien får strikkmotor. Dit kan man reise med barna, men for all del… kom tilbake igjen!

"Det finnes mennesker som aldri kommer til fantasia… og det finnes mennesker som kan komme dit, men som blir der for alltid, men det er noen som reiser til fantasia og vender tilbake igjen og det er disse som gjør begge verdener friske." Michael Ende



Flere ideer til å finne på fortellinger med barn finner du her og her og her.

For små barn kan du finne inspirasjon i boka "Fortell med meg" (www.barnehagebutikken.no) Jeg har fått mange tilbakemeldinger på at ideene i denne boka har stor overføringsverdi til de som jobber med eldre barn også.

                        

Vil du utforske skrønen som en spennende form for fortelling (Og som barna eeelsker) Kan du stjele noen av mine og snu dem til å handle om deg og dine. Her finner du dem

News


Arkiv



Design by In Obscuro