15-11-2013
Ta fjøsnissen frem fra glemselen!
Kan vi stå for plysjnissen etter at barna har blitt kjent med de gromme vadmelsduftende rødnissene fra gårdene omkring Blåfjell? Som ihuget estetiker vrir det seg i magen når jeg tenker på alle de røde plysjdraktene fra Toys'r'us som ligger klar for årets lufting mellom små barn som suger til seg sanseinntrykkene. Skal vi virkelig ta fram den skrukkete masken fra loftet og tre på oss den statiske drakten i år også?

Det finnes heldig vis et helt nylonfritt alternativ. Kanskje kunne vi heller finne fram fortellingene og mytene omkring fjøsnissen? Da kan man formidle en porsjon norsk kulturarv i samme slengen.



Fjøsnissen hører til i den nordiske folketroen. Han har vært hovedperson i skrøner og fortellinger fra riktig gamle dager. Forestillinger om denne karen har skapt undring og gitt næring til fantasien gjennom generasjoner. 

Fjøsnissen er kledd for norske forhold og er en langt mer interessant figur enn den amerikanske versjonen fra Nordpolen. Fjøsnissen bor blant oss hele året. Han kan være vrien og vrang, finne på skøyerstreker og gi oss lærepenger om vi ikke passer på dyr, hus og heim. 



Flere barnehager har entusiastisk fortalt at de har byttet ut maskenissen med et besøk fra denne figuren. Her er noen ideer:

"Hver jul tar jeg selbuvottene med... og et par skikkelig gamle tresko. Jeg viser dem til barna og de måper i undring. Da forteller jeg om fjøsnissen og alt han kan finne på...Det liker de og de spør etter nye fortellinger hvert år. Jeg tror barna merker at det er noe ekte ved denne nissen"
Fortalt til meg av en kursdeltaker på Røros 

Tips til gode julefortellinger om fjøsnissen (linker!):
Min favoritt: Nissen og Reven av Astrid Lindgren 
Even og fjøsnissen av Asbjørn Gildberg
Fjøsnissen Olap av Toril Støa Kurseth
Universitetet i Bergen sine sider om folketro
Flere nissefortellinger finner du fra side 139 i Solveig Gaarder sin bok "Historier til fortelling, lek og teater i barnehagen". Her er det mange gode fortellinger til resten av året også - anbefales!




I Birkebeineren barnehage i Bergen begynte de sin egen nissetradisjon. Plutselig en morgen hang det tre suppeøser og en visp i lampen. Det lå poteter i alle tøflene og vottene hang på støvlestativet. Hva i all verden hadde foregått her i løpet av natten? Vi undret oss med barna. En voksen tenkte høyt at det kanskje det var fjøsnissen som hadde vært på ferde. Kanskje han var redd vi skulle glemme han nå som det snart var jul?

På nissefesten satte vi ut en bolle med grøt til denne fjøsnissen. Midt i samlingen så vi en som tasset rundt der ute. Jammen var det ikke fjøsnissen! Han hadde nikkers og strikkesokker, lusekofte, skjegg og en hjemmestrikket, rød lue i ull. Barna stormet til vinduet. De måtte være musestille for fjøsnisser liker ikke å bli oppdaget!

Han danset, tullet litt rundt og prøvde sklien. Så oppdaget han grøten! Han satte seg på taket til lekehuset og gomlet i seg. Til slutt gikk han inn i huset og fant en stor sekk. Den listet han seg fram og la fra seg på trappa før han pilte avsted og ble borte. Vi hentet sekken og oppi der var det godteposer. Det året nøt barna virkelig sine godteposer og vi hadde fått en juletradisjon vi gledet oss til å gjenta neste år.



En siste nisselur ide kommer fra Veslehaven barnehage:

"I Veslehaven barnehage i Sandefjord lar de barna få med seg hjem en koffert med to skøyeraktige nisser i rundt juletider. Med foreldrene til hjelp finner nissene på skøyerstreker om natten. De tegner bart på pappa mens han sover, lager fotspor i taket og tegner i avisen. Foreldrene skriver noen ord i en bok og forteller om skøyerstreken nissene fant på hos dem. Engasjementet er stort og barna gleder seg vilt til nissene skal bli med hjem til dem" (Fra boka "Fortell med meg!- levende språkmiljø for de yngste")



Nissekostymet fra Bonus i 1983 kan godt bli liggende på loftet. Ta fram fjøsnissen før han blir riktig vonbroten og redd for å bli glemt. Da vet man aldri hva han kan finne på...



News


Arkiv



Design by In Obscuro