01-04-2013
Plaster
- omsorg, livserfaring og lykke i en liten lapp


Alle gleder seg til at våren skal blinke i bakkene, snøen skal smelte og bare veier skal titte fram.  Bar asfalt og grus lokker fram lysten til å springe ut i nye joggesko, hoppe tau og sykle fort, fort, fort… Da kan du være sikker på at det aller sikreste vårtegnet plutselig dukker opp  – skrubbsår og skrammer. Våren er også plastertid. 

Tenk at det finnes så mye følelser knyttet til små lapper til å klistre på huden.  Mange barn forbinner dem med omsorg, oppmerksomhet og trøst. For enkelte er plasteret som et symbol på at vanskeligheter og dramatikk i livet går over – et konkret bevis på at «Det går bra til slutt». Idet perspektivet kan en finne både livserfaring, gode samtaler og livsvisdom ved hjelp av de små lappene.


 Plasterboksen

Over år har vi samlet en boks full av stilige plaster.  Hver vår fyller vi på beholdningen. Vi har Gruffaloplaster, marihøneplaster, pippiplaster. Til og med Spiderman er representert. Dette er en magisk boks barna setter stor pris på. Vi henter en fram når barna har slått seg. Smerten blir gradvis lettere å bære mens vi samtaler om vondter og hvilket plaster vi tror virker best akkurat i dag. Ingenting er som en marihøne på såret. Tårene tørkes og livet kan fortsette. 

 


Samlingsstund med 1-3åringer og plaster

Jeg oppdaget for en tid tilbake en liten perle av en bok for de yngste. Den het «Beibi danser» av den danske forfatter Ann Forslind. Denne gav oss en glimrende ide til samlingsstunden.



Vi tok bilder av sidene i boka med digitalt kamera, lagde en powerpointpresentasjon av bildene, så hentet vi pc, projektor, plasterboksen og et stykke god dansemusikk (Stabbelåten av Arild Andersen). Da var vi klare for samlingsstund.

Barna satt seg ned og vi viste første bilde av Beibi som danser.



Kunne vi danse med? Gjett om! Vi rullet og rocket. Stor stemning i rommet. Men vent! Musikken stoppet. Da stoppet dansen også …. Se!



Vi byttet bilde og så stor dramatikk -  Beibi faller. Han slår seg, vi ser videre at far kommer.



Beibi får trøst, og så…. får Beibi plaster. Det ville vi også ha. Vi hentet boksen og plastret i vei. Alle fikk. Vi spurte hvor de vil ha plasteret og lærte navn på kroppsdeler i samme slengen. Stor stas! Så så vi på bildene at Beibi blir glad igjen og nå danser han… med plaster.



Vi kunne vel også danse med plaster. Samlingen ble avsluttet etter at samtlige plaster har fått seg en real svingom.

 

Samlingsstund med 3-6åringer, plaster og litt til

Av og til tar vi fram alle doktorsakene vi har, sammen med hvite skjorter, tepper, ekte bandasjer og plaster. Dette utstyret er et perfekt utgangspunkt for å leke Installasjonslek (Brendeland ’09) i samlingsstunden sammen med en gruppe barn. Installasjonslek går ut på å lage en installasjon eller utstilling av ting som pirrer lekelysten. Det kan være rekvisitter, stoffer og kostymer. Barna kommer inn i rommet, setter seg og får kommentere det de ser i installasjonen. De voksnes rolle går ut på å stille spørsmål og knytte svarene sammen slik at man har konseptet til en lek.




Eksempel på spørsmål kan være:

- Hvem jobber på dette sykehuset/legekontoret?

- Hvem er pasientene?

- Hva har hendt dem som gjør at de må på sykehus?

- Hva gjør de på sykehuset?

- Hender det noe spesielt her i dag?

Barna får dele sine erfaringer med leger og sykehus. Alle innspill er et pluss for leken. Etter at barna har funnet noen svar fordeler vi rollene og leker i vei.

 

Lek med plaster

Jeg ligger strak ut på bordet. Jeg er pasient og har fått beskjed av en liten lege om å være «nesten besimt». Det passer meg bra denne morgenen. Jeg ligger og tenker på alle foreldre der ute som sitter bak sine pulter, taster og trykker og slett ikke får den kyndige pasientbehandlingen og omsorg jeg får akkurat nå.

«Skal vi se på deg, da», sier legen som så vidt rekker over bordkanten. Han klatrer opp på benken for å ta meg nøyere i øyesyn

«Hvor har du vondt», spør han

Jeg peker på ankelen og forteller at jeg har falt i trappen på vei til barnehagen. Han bretter opp buksebeinet og gjør store øyne.

«Uffda. Det har brekt nesten helt av!» sier han og tar fram stetoskopet (!) for å lytte seg fram til en løsning på problemet

«Sier du det? Jammen godt jeg kom til deg så vi oppdaget det, da», sier jeg og innrømmer at jeg kjente det klødde litt.

Så lyser legen opp i et smil. Han har løsningen:

 «Vi trenger plaster!»

Mens jeg humper (med nesten amputert bein) bort til hyllen og tar ned vår magiske boks med plaster, tenker jeg hvor utrolig leken er. Her er alt mulig. Selv amputerte bein kan fikses med en håndfull plaster. Lekelykke i en liten lapp.

 

News


Arkiv



Design by In Obscuro